Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Til dokument

Sammendrag

Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.

Sammendrag

Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre utvikling av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole (Rumex longifolius), byhøymole (R. obtusifolius) og krushøymole (R. crispus), er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. I tillegg til de som driver økologisk vet vi at høymola forårsaker store problem også på mange konvensjonelle gårdsbruk.

Sammendrag

Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre utvikling av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole (Rumex longifolius), byhøymole (R. obtusifolius) og krushøymole (R. crispus), er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. I tillegg til de som driver økologisk vet vi at høymola forårsaker store problem også på mange konvensjonelle gårdsbruk.

Sammendrag

Det ble gitt en gjennomgang av viktige biologiske egenskaper hos kveke, åkertistel og åkerdylle som bakgrunn for ikke-kjemisk kontroll. Resultater fra både avsluttede og igangværende norske forsøk ble presentert.

Sammendrag

Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep.

Sammendrag

Planteparasittære nematoder (rundormer) lever i jord og planter. Nematodene er av mikroskopisk størrelse, og noen arter fremkaller alvorlige skader på kulturplantene ved å suge på røtter og andre plantedeler. Korn kan skades alvorlig av nematodeangrep. Nyere studier viser et stort mangfold av korncystenematoder (Holgado et al., 2004). Vanlige arter og raser i Norge er H. avenae (Ha 11, Ha 12 og Ha Våxtorp) og rugcystenematoden H. filipjevi (rase Vest), mens artene H. pratensis, H. bifenestra og H. hordecalis er mindre hyppig forekommende (Holgado et al., 2007). Vi vet i dag alt for lite om de forandringer på artsnivå som ligger bak disse langsiktige populasjonsbølgene og skadene.

Sammendrag

Økologiske melkeprodusenter må ta flere valg når fôringsregimet til melkekyrne planlegges. Ønsket avdrått, melkekvalitet, forventet grovfôrkvalitet, areal og dyrkingsforhold bestemmer hvor mye kraftfôr en skal bruke og hva gårdbrukeren kan dyrke selv eller må kjøpe inn til driften. Denne presentasjonen tar for seg viktige punkter ved valg av kraftfôregimet og belyser effekten med resultater fra forsøk gjennomført i Bodø i det fireårige forskningsprosjektet "Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge".