Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Til dokument

Sammendrag

• Skogarealene på kysten er i en labil situasjon, preget av stor arealvekst. Det er forventet at de produktive skogarealene på kysten de kommende 50 år vil øke fra 31 til om lag 40 mill dekar. Høyere sommertemperatur kan gi et ytterligere pådriv i denne arealveksten, både gjennom heving av skoggrensen og ved at snaue arealer i låglandet og på fjellet vil kunne få skogdekning. – • Kystens stående volum er i dag på 217 mill m3 og med en bruttotilvekst på 7,3 mill m3. De langsiktige prognosene for hogstkvantum viser forskjellig nivå knyttet til restriksjoner (driftsforhold, miljøelementer) og investeringsnivå (skogkultur). Det laveste balansekvantum (store restriksjoner, lite investeringer) ligger på 3,7 mill m3, mens det høyeste angir 8,5 mill m3 (små restriksjoner, store investeringer). Dagens hogst ligger på ca. 1,7 mill m3, slik at potensialet for økning de kommende tiårene må betegnes som meget stort. – • Ulike treslag viser en meget stor forskjell i ytelse, både målt som volum, tørrstoff, kWh eller som kr. På de mest produktive arealene med bartreplantninger er forventet produksjon i gjennomsnitt over 2 m3/daa/år over et omløp, og middelproduksjonen i kulturfelter av gran er på 1 m3/daa/år på Vestlandet og 0,5 m3/daa/år for Nord-Norge. For kysten samlet er produksjonen i dag på om lag 0,25 m3/daa/år, men denne verdien kan økes en god del gjennom ulike skogskjøtselstiltak. Forventet klimautvikling vil kunne øke skogarealenes produktivitet, men samtidig kan det komme tilbakeslag via mer vind- og snøskader, div. insekter og råte etc. […]

Sammendrag

Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica (Pers.) Constant., er utbredt i alle deler av verden hvor det dyrkes kålplanter. De første symptomene på kålbladskimmel viser seg vanligvis først på blader og blomsterstander, men alle overjordiske deler av planten kan bli infisert. Frøplanter vil lettere dø som resultat av en infeksjon enn eldre planter. Effekten av patogenet på senere vekststadier er generelt ikke så alvorlig, men kan medføre svekket kvalitet eller redusert avling. Kålbladskimmel er vanlig forekommende på en lang rekke kultur-, ugress- og prydplanter innen korsblomstfamilien (Brassicaceae), men det er noe uklart hvor stor vertsspesialiering patogenet har innen de ulike slekter og arter. Bladskimmelinfeksjoner er polysykliske og danner mange generasjoner med ukjønna konidiesporer i løpet av en sesong. I tillegg kan kålbladskimmel danne hvilesporer (oosporer) som bidrar til at patogenet kan overleve lenge i jord. Hvert trinn i livssyklusen, for eksempel sporespiring, infeksjon, latenstid og sporulering påvirkes av klimatiske forhold. En generell tommelfingerregel for kålbladskimmel er at sjukdommen er mest problematisk i felt ved temperaturer mellom 10 og 15 °C og høy luftfuktighet. Sporulering skjer hovedsakelig om natta og sporene slippes om morgenen når tørkende konidioforer vrir seg kraftig og slynger konidier ut i lufta. De første symptomene på kålbladskimmel kan være synlige allerede 3 til 4 døgn etter infeksjon av konidiene. Konidier av H. parasitica spres med vind og vannsprut lokalt i åkeren og mellom felt som ligger i samme dyrkingsområde. Det er også mulig at konidiene kan fraktes over lengre avstander med luftstrømmer i atmosfæren, men det er uklart hvor langt konidier av H. parasitica kan transporteres og fremdeles være spiredyktige. Dersom oosporer dannes kan disse overleve i planterester og i jord og opptre som primær smittekilde. Kålbladskimmel kan overvintre i vinterettårige, toårige eller flerårige korsblomstra vertplanter. Det er imidlertid noe uklart hvor stor betydning slike vertplanter har som smittekilde for grønnsakvekster. Forebyggende bekjempelse av kålbladskimmel innebærer fjerning av planterester, vekstskifte med ikke korsblomstra vekster og ugresskontroll for å begrense smittekilder lokalt. Systemer som varsler om klimaforhold som fremmer sporulering og infeksjon kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt.

Sammendrag

Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.

Sammendrag

Artikkelen oppsummerer resultater fra utprøving av nye midler og metoder i bekjempelsen av kålfluene. ECOguard, Conserve, NeemAzal-T/S, Perfekthion, Fence (nettgjerde innsatt med deltametrin), nettgjerde uten insektmiddel og dekking med insektnett er omtalt. Det var ingen entydige resultater for de nye midlene, men Conserve har gitt best virkning i forsøk der det kunne påvises forskjeller mellom ubehandlete planter og planter behandlet med nye midler. Felles for de nye midlene er at det stilles store krav riktig bruk til riktig tid. Fence har meget god virkning i områder med store kålfluepopulasjoner. Ved bruk av gjerde uten insektmiddel ser det ut til å være viktig å holde vegetasjonen nede 2-4 m fra gjerdet. Insektnett som dekker hale avlingen gir totalbeskyttelse mot kålflua, men det vil kunne oppstå problemer i forbindelse med gjødsling og ugrashåndtering.

Sammendrag

Det er både et politisk og helsefaglig ønske om økt forbruk av frukt og grønnsaker i Norge, og det er enighet om at det er nødvendig med god produktkvalitet for å oppnå dette. Grunnlaget for å oppnå bedre kvalitet, med spesiell fokus på god smak og helseeffekter, må være bedre kjennskap til hvordan de dyrkningsmessige faktorene påvirker disse.