Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er det gitt en litteraturoversikt over hovedprinsippene for binding og tap av karbon fra dyrket jord og de viktigste faktorene som styrer karboninnholdet i jord. På grunnlag av kartlegging utført av Norsk institutt for skog og landskap er det gjort en beregning av karboninnhold og karbonmengder i dyrket jord i Norge fordelt på hovedgrupper av mineraljord og organisk jord. Endringer av karboninnhold i jord i Skandinavia er diskutert på grunnlag av forsøk og praktisk drift. Muligheter og potensial for binding av karbon i Norge er gjort på grunnlag norsk og utenlandsk forskning samt beregninger av status for nåværende karboninnhold.

Sammendrag

En innføring i kompostering av organiske rester fra husholdningen.

Sammendrag

CSNN er forkorting for sjukdomen som på engelsk vert kalla "current season needle necrosis".  Mykje tydar på at sjukdomen skuldast soppen Kabatina abietis. Smitteforsøk ved Bioforsk Plantehelse gav CSNN-symptom på både frøplanter og utplantingsplanter av nordmannsedelgran.

Sammendrag

Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.

Sammendrag

Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.

Sammendrag

Kvalitetsaspekter som helsegode forbindelser, ren natur og dyrehelse blir brukt som konkurransefortrinn når norske kjøttforedlingsbedrifter vurderer eksport av lammekjøtt. Dette er helt i tråd med hva europeiske konsumenter etterspør. De er opptatt av matens kvalitetsaspekter gjennom opprinnelsessted for råvarer, forarbeidningsmetoder, tradisjoner og en etisk korrekt verdikjede.

Sammendrag

Resultata etter dei to førte åra med kvalitetsgranskingar i økologisk matkveite i Hedmark og Oppland syner at det er store variasjonar frå felt til felt og åker til åker, men under føresetnad av god næringstilgang kan ein oppnå tilfredstillande avlingar med god matkvalitet i lågareliggande strøk i fylka. Det er svært viktig å halde ugraset under kontroll og ein må få hausta i rett tid for å sikre falltalet og matkvaliteten. Zebra er den mest yterike sorten, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet vil ein tilrå Bastian. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, men har ikkje same gode bakekvaliteten som Bastian. Bakekvaliteten til Møystad bør undersøkast nærare i baketestar. Sorten Bjarne har svært god bakekvalitet kan og brukast der ein ikkje har ugrasproblem. Det er ingen nye kveitesortar under prøving som er særskilt lovande for økologisk dyrking i Hedmark og Oppland. Tørka kyllinggjødsel gitt ved såing har effekt på avling og proteinkvalitet, men verknaden av delgjødsling med tørr fjørfégjødsel er usikker både med omsyn på avling og økonomi. Dersom ein brukar hønsegjødsel, kan ein gi alt om våren.

Sammendrag

Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.

Sammendrag

Sammanetilling av egne og andre sine forsking på sammenheng mellom driftsopplegg og mjøkekvalitet