Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Liv NilsenSammendrag
I Norge finnes verdens nordligste kystlyngheier, og Norge har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar i å ivareta denne naturtypen, som i våre dager er i ferd med å bli borte på grunn av gjengroing. Andre land med kystlynghei har verna store areal og gjennomfører omfattende restaurering og skjøtsel. På tross av dette, har Norge svært lite fokus på vern og skjøtsel.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i verna kystområder”. Forskningsprosjektet ledes av Senter for Bygdeforskning, og hovedmålet er å undersøke hvilket potensial bruk av tverrfaglige scenarier har for å skape en arena for dialog og konfliktløsning i omstridte kystområder. Prosjektet skal utvikle alternative utviklingsbilder, for øygruppa Froan på Trøndelagskysten. Arbeidet er tverrvitenskapelig, der natur- og samfunnsvitere samarbeider. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Norges forskningsråd, med bidrag fra Frøya kommune, Frøya Nye Næringsforening, Trøndelag fiskeoppdretterlag, SalMar og Fiskarlaget i Midt-Norge. Skog og landskap har gjennomført en terrestrisk ressurskartlegging av hovedøyene i Froan som til sammen dekker omkring 15 000 dekar og over 50 ”større” øyer. Denne rapporten beskriver metodene for kartlegginga, samt resultatene og tolkningene av disse. Fra arbeidet er det framstilt 7 digitale kart: • Vegetasjonskart • Avleda beitekart sommer • Avleda beitekart vinter • Kart over antall beitedyr på øyene • Kart over lyngbrenning • Kart over torvuttak • Avleda kart over Naturtyper […]
Forfattere
Inger E. Måren Liv NilsenSammendrag
De menneskeskapte kystlyngheiene i Norge utgjør en tredjedel av det totale europeiske lyngheibeltet langs Atlanterhavskysten. Selv i de nordligste utpostene av kystlynghei, langs kysten av Trøndelag og Nordland, gir havet et mildt kystklima med mye nedbør. Røsslyng er den dominerende planten, men mot nord blir krekling mer og mer vanlig. De nordlige heiene har også et større innslag av fuktkrevende arter, samt arter med nordlig- og alpin utbredelse. Kystlyngheiene har vært viktige utmarksressurser og har en driftshistorie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Endra arealbruk har imidlertid ført til at kystlyngheia i dag er en truet naturtype.
Forfattere
Inger Elisabeth Måren Liv Sigrid NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
• Skogarealene på kysten er i en labil situasjon, preget av stor arealvekst. Det er forventet at de produktive skogarealene på kysten de kommende 50 år vil øke fra 31 til om lag 40 mill dekar. Høyere sommertemperatur kan gi et ytterligere pådriv i denne arealveksten, både gjennom heving av skoggrensen og ved at snaue arealer i låglandet og på fjellet vil kunne få skogdekning. – • Kystens stående volum er i dag på 217 mill m3 og med en bruttotilvekst på 7,3 mill m3. De langsiktige prognosene for hogstkvantum viser forskjellig nivå knyttet til restriksjoner (driftsforhold, miljøelementer) og investeringsnivå (skogkultur). Det laveste balansekvantum (store restriksjoner, lite investeringer) ligger på 3,7 mill m3, mens det høyeste angir 8,5 mill m3 (små restriksjoner, store investeringer). Dagens hogst ligger på ca. 1,7 mill m3, slik at potensialet for økning de kommende tiårene må betegnes som meget stort. – • Ulike treslag viser en meget stor forskjell i ytelse, både målt som volum, tørrstoff, kWh eller som kr. På de mest produktive arealene med bartreplantninger er forventet produksjon i gjennomsnitt over 2 m3/daa/år over et omløp, og middelproduksjonen i kulturfelter av gran er på 1 m3/daa/år på Vestlandet og 0,5 m3/daa/år for Nord-Norge. For kysten samlet er produksjonen i dag på om lag 0,25 m3/daa/år, men denne verdien kan økes en god del gjennom ulike skogskjøtselstiltak. Forventet klimautvikling vil kunne øke skogarealenes produktivitet, men samtidig kan det komme tilbakeslag via mer vind- og snøskader, div. insekter og råte etc. […]
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel - en utfordring for norsk produksjon av korsblomstra grønnsaker
Sammendrag
Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica (Pers.) Constant., er utbredt i alle deler av verden hvor det dyrkes kålplanter. De første symptomene på kålbladskimmel viser seg vanligvis først på blader og blomsterstander, men alle overjordiske deler av planten kan bli infisert. Frøplanter vil lettere dø som resultat av en infeksjon enn eldre planter. Effekten av patogenet på senere vekststadier er generelt ikke så alvorlig, men kan medføre svekket kvalitet eller redusert avling. Kålbladskimmel er vanlig forekommende på en lang rekke kultur-, ugress- og prydplanter innen korsblomstfamilien (Brassicaceae), men det er noe uklart hvor stor vertsspesialiering patogenet har innen de ulike slekter og arter. Bladskimmelinfeksjoner er polysykliske og danner mange generasjoner med ukjønna konidiesporer i løpet av en sesong. I tillegg kan kålbladskimmel danne hvilesporer (oosporer) som bidrar til at patogenet kan overleve lenge i jord. Hvert trinn i livssyklusen, for eksempel sporespiring, infeksjon, latenstid og sporulering påvirkes av klimatiske forhold. En generell tommelfingerregel for kålbladskimmel er at sjukdommen er mest problematisk i felt ved temperaturer mellom 10 og 15 °C og høy luftfuktighet. Sporulering skjer hovedsakelig om natta og sporene slippes om morgenen når tørkende konidioforer vrir seg kraftig og slynger konidier ut i lufta. De første symptomene på kålbladskimmel kan være synlige allerede 3 til 4 døgn etter infeksjon av konidiene. Konidier av H. parasitica spres med vind og vannsprut lokalt i åkeren og mellom felt som ligger i samme dyrkingsområde. Det er også mulig at konidiene kan fraktes over lengre avstander med luftstrømmer i atmosfæren, men det er uklart hvor langt konidier av H. parasitica kan transporteres og fremdeles være spiredyktige. Dersom oosporer dannes kan disse overleve i planterester og i jord og opptre som primær smittekilde. Kålbladskimmel kan overvintre i vinterettårige, toårige eller flerårige korsblomstra vertplanter. Det er imidlertid noe uklart hvor stor betydning slike vertplanter har som smittekilde for grønnsakvekster. Forebyggende bekjempelse av kålbladskimmel innebærer fjerning av planterester, vekstskifte med ikke korsblomstra vekster og ugresskontroll for å begrense smittekilder lokalt. Systemer som varsler om klimaforhold som fremmer sporulering og infeksjon kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel i kålrot, brokkoli, hodekål og blomkål
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli
Sammendrag
Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.