Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Sammendrag
Om våren ser ein ofte oransje, geléaktige utvekstar, gjerne omtala som "horn", i barken på stamme og greiner av einer (Juniperus communis). Utvekstane er serleg synlege i fuktig vêr. Dei oransje utvekstane høyrer til ein rustsopp som har vertskifte mellom einer og hagtorn (Crataegus spp.).
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.
Forfattere
Rosario Mosello Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Anna Kowalska Aldo Marchetto Pia Sorsa Gabriele A. Tartari Erwin Ulrich Nils KönigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over havredyrkinga i Norge, i tidligere år og nå. Fordeler og utfordringer i havredyrkinga ble belyst, og hvilke muligheter som finnes for økt produksjon i Norge.