Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2006. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det ikke påviselige endringer i beregnet flateerosjon fra 2005 til 2006, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
På oppdrag fra Landbrukskontoret i Follo har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Ås i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS) sine erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr delnedbørfelt innen kommunen. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved kommunens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Gis i avrenning er et verktøy som beregner næringsavrenning og erosjon fra landbruksområder. Våtmarker/fangdammer og vegetasjonssoner er eksempler på to tiltak som reduserer N, P og erosjon fra landbruksområder til resipienten.
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2006. Driftsgranskingsmaterialet for 2006 omfattet i alt 912 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 839 bruk registrert driftskredittkonto, 847 bruk hadde ett eller flere langsiktige lån. Gjeldsprosent er høyest i Agder og Rogaland (52,8 %) og Nord-Norge (52,7 %). Samlet gjeld for brukerne har økt mye i gjennomsnitt de siste årene, det samme har gjeldsprosenten. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld er høyest Agder og Rogaland med kr 1,45 mill. per bruk og lavest på Vestlandet med kr 0,95 mill. I gjennomsnitt for hele driftsgranskingsmaterialet økte gjeldsprosenten med 10,4 prosentpoeng fra 1996 til 2006. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Østlandet med vel 20 prosent både når en ser på gjeld på driftskreditt og langsiktig lån. • Driftsform. Landkreditt størst blant bruk med korn og svin. • Brukstørrelse. Landkreditts andel øker med størrelse på brukene fra 3,5 prosent for de minste til 19,6 prosent for de største. • Alder. Landkreditt overrepresentert i gruppene 35-55 år, og underrepresentert i den yngste gruppen. • Kredittramme. Kunder i Landkreditt utnytter 76 prosent av innvilget kredittramme på driftskredittkonto. Østlandsbøndene har høyest utnyttingsgrad av kredittrammen. […]
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Patogene innvollsormer som er til stede i fekale forurensninger fra mennesker og dyr kan utgjøre en stor helserisiko da eggene har en stor overlevelsesevne som kan gi infeksjoner på lavere nivå og dessuten være resistente mot desinfeksjonsmidler. Derfor er fekalt avfall fra mennesker og dyr hovedkilde til forurensning av egg og larver fra innvollsormer i miljøet. Utveksling mellom vann og fekalier i det ytre miljøet er nødvendig for mange innvollsormer. Likevel er det sjelden det forekommer vannbårne epidemier av disse parasittene i forhold til patogene protozoer. Innvollsormer har en begrenset utbredelse i industrielt utviklede land og det er derfor begrenset informasjon om forekomst av egg fra innvollsormer i norsk avløpsvann. Forekomst av denne typen parasitter må imidlertid vurderes i forhold til behandling av avløpsvann i filtre som siden skal benyttes til landbruksformål, som f eks Filtralite. Dette skyldes at gjenbruk av filtermateriale kan være en spredningsvei for parasitter til omgivelsene. Enkle undersøkelser av smittsomme parasittegg i Filtralite filtermedia fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Norge viste at det ikke var forekomst av slike patogene organismer. Det kan bety at filtermaterialet ikke utgjøre noen hygienisk risiko for miljøet i forhold til gjenbruksformål. Resultatene fra disse testene er utført på komposittprøver fra filteranlegg med Filtralite og gir ingen oversikt over forekomst av parasitter i råvannet og fjerningsrater i renseprosessen som foregår i slamavskiller, forfilter og filterbed. Denne rapporten presenterer resultatene av en litteratursammenstilling og trekker frem mulig scenarier for fjerning av parasittegg i avløpsvann i filterbed anlegg/konstruerte våtmarker med Filtralite. Det første scenariet refererer seg til vitenskaplige publiserte data som tar for seg fjerning av parasittegg i slamavskiller, videre i forfilter og filterbed hvor egg kan bli ødelagt og eliminert. Det andre scenariet baserer seg på antagelsen om at avløpsvannet er uten parasitter og det derfor er et filtermateriale uten parasitter (under norske forhold i spredt bebyggelse). Dersom en tar i betraktning informasjon fra den foreløpige undersøkelsen av parasittegg forekomst i Filtralite sammen med disse to scenariene, kan det hevdes at muligheten for å finne parasittegg fra humane innvollsormer i Filtralite fra filterbed er fjernet. En slik vurdering er imidlertid basert på et begrenset datagrunnlag foruten denne litteratur gjennomgangen. En mer detaljert undersøkelse av parasittenes skjebne i brukt Filtralite media kan bekrefte eller avkrefte disse scenariene for mht fjerning, eller eventuelt avdekke nye forhold ved fjerning av parasittegg.
Sammendrag
Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin påmontert et akkumulerende klippeaggregat kan være en effektiv måte å rydde kulturlandskapet på. Et akkumulerende klippeaggregat er et aggregat som feller og kan samle flere trær før trærne legges i haug. Det kan også kappe trærne. Når de felte trærne ligger i haug, er det lettere å få til en rasjonell transport til bilvei. Råstoffet kan brukes til ulike formål, som f. eks. bioenergi, plater, fyllmasse i vei.
Sammendrag
Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt i kystsonen på Sørlandet. Men også fjellstrøk med tidligere sæterdrift, ravineområder på Østlandet og i Trøndelag samt innlandsbygdene, gjennomgår vegetasjonsendringer. Denne endringen skjer hovedsakelig som en følge av redusert husdyrbeiting. Forandringer i landskapene kan bety tap av kultur- og naturverdier, men det kan også gi rom for ny og spennende bruk og næringsaktivitet.
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse oppfatning av gjengroingsprosessens innvirkning på biomangfold er negativ: Våre kulturmarksarter har hatt og vil fortsatt få en kraftig tilbakegang, og mange av dem står i fare for å dø ut i Norge. Denne fremstillingen er ensidig og mangler vurderinger av effekten på det biologiske mangfoldet ved det faktum at skogarealet øker som resultat av opphøret av tidligere hevd på kulturmarksarealene. En mer balansert synsmåte vil være å betrakte gjengroingen som en cost-benefit situasjon der kulturmarksartene er taperne og skogsartene vinnerne.
Sammendrag
En vurdering av avløpsrensing i Plementina, Kosovo, basert på lokale planer samt befaring.
Forfattere
Ole Lislebø Ivar Pettersen Jørgen Nikolai PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag