Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Development of ontogenic resistance to powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry fruit has not been quantified, and thus cannot be exploited in disease management programs. Four commercially-relevant strawberry cultivars were evaluated for ontogenic resistance to powdery mildew. Fruits were inoculated at one of the four growth stages: flowering, green, white and early pink fruit. There was a significant difference between and within cultivars at the bloom and green stage of inoculations (P ≤ 0.05) for both disease incidence and severity. On average 16.4, 39.5, 48.7, and 60.3 % of the fruits inoculated at bloom developed powdery mildew in cultivars Elan, Korona, Frida and Inga, respectively. None of the cultivars developed powdery mildew when inoculated at the pink stage. It may be concluded that flowers and green fruits of strawberry were much more susceptible to powdery mildew infection than white and pink fruits. The high susceptibility of cultivars at the flower and early green stages seemed coincident with the succulent nature of the fruits at these stages, making it easy for penetration and establishment of mildew. Control measures targeting at these critical windows of fruit susceptibility are likely to reduce yield loss.

Sammendrag

The objective of this work was to investigate how primary disease levels of powdery mildew (Podosphaera aphanis) in strawberry (Fragaria × ananassa) influence disease development in time and space. Experiments were repeated over two seasons in field trials in Norway (Ås, cv. Korona) and USA (Geneva, NewYork, cvs. Earliglow and Elan). Five-row plots of 50 to 100 mildew-free plants (planting distance 0.45 x 1.2 m) were established each year within large grain fields, with a minimum distance of 90 m between plots, and no fungicide treatments. At start of the experiments, plants at the center of each plot were inoculated with 0, 1, 10, or 100 mildew-infected leaflets. Uninoculated plots developed only trace levels of powdery mildew, despite nearby diseased plots. More rapid and severe disease development was observed in the inoculated plots; e.g., mildew was observed on 31, 36, 311, and 912 leaflets in the 0, 1, 10, and 100 plots, respectively, in Norway in year 1 of the trial. Within the plots, disease development was highest close to the inoculum source and downwind from the prevailing wind. It may be concluded that in the absence of nearby sources of contamination, disease severity in strawberry plantings is determined by the dose of initial inoculum resident within the planting. The practical impact of the trials was to demonstrate long-lasting benefits of clean, mildew-free planting stock in commercial strawberry production, even in areas where the pathogen is endemic and the environment is very conducive to disease.

Sammendrag

Vortemjølkrust (Melampsora euphorbiae) vart hausten 2006 for første gong funnen i norske julestjerner (Euphorbia pulcherrima). Soppen gav nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Nokre planter hadde også rusthopar på braktéane. Over 90 % av plantene var smitta i nokre hold. Totalt vart soppen funnen på 12 julestjernesortar. Angrep vart rapportert i 7 gartneri frå Trøndelag og nordover til og med Troms.

Sammendrag

Moser er slett ikke uvanlige i norske grøntanlegg, men i plener og plantebed regnes de gjerne som ugras. Som bevisst element er moser først og fremst brukt i japanske hager og kunnskapen om etablering av moser er dermed begrenset hos oss. I tre lysgårder på Nye Ahus sykehus i Lørenskog ble ulike mosearter etablert med utgangspunkt i fragmenter og tuer for å gi et heldekkende mosedekke. I prosjektet vinner en praktisk erfaring med denne type anlegg. Det kan ha overføringsverdi til framtidige anlegg andre steder.

Sammendrag

Bor er eit viktig mikronæringsstoff for plantene, men behovet er lite og for store mengder kan gi skade. Likevel kan mangel føre til stor skade gjennom redusert avling og kvalitet. I jordbær kan bormangel føre til redusert vekst i planta og redusert avling. Like alvorleg er det at bormangel kan føre til sterkt redusert bærkvalitet. Bæra vert gjerne små og misforma, ofte sit frøa utanpå bæret. Skinnet er gjerne svakt, slik at bæret toler lite handtering. Samtidig kan det vere dårleg fargeutvikling i bæret. Bormangel gir små og bleike eller gule blad, ofte er bladranda gul eller brun. Samtidig vert det færre, kortare og mørkare røter. På blomstrane er bormangel ofte lett synleg, blomstrane vert små og misforma, kronblada vert små og uregelmessige i form. Bormangel opptsår oftast ved for høg pH. Ved bormangel i jorda bør ekstra bor tilførast før planting. I etablerte felt kan ein bruke bladgjødsling.

Sammendrag

Høy gresskvalitet på golfbaner er i avhengig av optimalt samspill mellom en rekke faktorer. Blant dem er det soppsykdommene som har størst økonomisk betydning, og deres kontroll er en vesentlig del av gress skjøtselen. Utvikling av soppsykdommer eller deres fravær defineres som regel av natur betingelser, skjøtselskvalitet og sortsresistens.  Greenkeepere kan unngå mange problemer på golfbaner med riktig skjøtsel som inkluderer vannings regimer, gjødsling, toppdressing, klippe høyde, filt kontroll, surhetsgrad av vekst medier, mengde og naturen av organisk forbedring i dem osv. Riktig og betimelig diagnostisering av en sykdom på gresset er viktig når man velger en strategi for å løse problemet. De viktigste soppsykdommene på golfbaner i Norden er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød trådkølle (Typhula incarnata), Rhizoctonia og Pythium spp., antraknose (Colletotrichum graminicola), rotdreper(Gaeumannomyces graminis og Magnaporthe poae) og andre. Sykdomsdiagnostisering består av en rekke operasjoner som kan utfores av en enkel greenkeeper hvis symptomene på en sykdom er klassiske, eller i diagnostisering lab. Men hvordan kan man finne ut årsak for en sykdom? Hvordan kan man anerkjenne de viktigste patogenene? Hvilke symptomer forventes på planter? Hvilke tegn viser patogen? Foredraget og følgende øvelser hjalp å finne svar på de og andre spørsmålene om diagnostisering av sykdommer på sportsgress.

Sammendrag

Omtale av Tingvollkonferansen andre uka i mai. Konferansen tok fram de store visjonene og den kortreiste maten.