Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Utfordringene ved dyrkinga av åkerbønne er først og fremst knyttet til tidlighet og til sjukdomsproblematikk. Tidlig såing er dermed svært viktig. Når det gjelder sjukdommene, mangler en fortsatt mye kunnskap. For produsenten er det derfor viktig å følge med på de råd som blir gitt.
Sammendrag
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Sammendrag
Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Sundsfjordfjellet er et unikt område rent geologisk og landskapsmessig (Uttakleiv 2008). Det rike og mangfoldige karstlandskapet gir et godt grunnlag for høye biologiske verdier, både med tanke på botanikk og zoologi. Sundsfjordfjellet, spesielt kjerneområdet i og ved SFS-magasinet (Sundvatnet-Fiskvatnet-Seglvatnet), er et viktig leveområde for flere fuglearter av lommer, andefugler, vadere, rovfugler og spurvefugler. Flere av disse artene er oppført på den norske rødlista som bergand, fjellvåk, bergirisk, jaktfalk, storlom og steinskvett. De mange små og mellomstore vannene i området blir benyttet av både storlom og smålom som beite- og/eller hekkeområder. Noen av disse, bl.a. Svalvatnet, blir benyttet som rasteområde under høsttrekket for flere gåsearter, ender og vadere. Dette er et naturlig stoppested før fuglene trekker videre sørover gjennom Vesterdalen som deler Svartisplatået i to hoveddeler.
Sammendrag
Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen optimaliseres.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Forsøksmaterialet kommer fra 15 ulike steder, fra Saltdalen i sør til Alta i nord. Høyden over havet varierte fra ca. 10 (Saltdalen) til ca. 175 m (Skånland). Furu (naturlig forynget), gran, lerk (sibirsk), luzigran og sitkagran har fått benevnelsen hovedtreslag. Enkelte steder ble det også samlet inn materiale av fjelledelgran, sembrafuru og sibirsk edelgran. Disse, sammen med plantet furu (Nordreisa), naturlig forynget gran (Pasvik) og luzigran fra Vannøya, er benevnt som andre treslag....
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Undersøkelsen omfatter sitkagran som har vokst langs kysten fra og med Rogaland til og med Nordland nord for Saltfjellet, et stort geografisk område som spenner over mer enn 9 bredde- og lengdegrader. Hensikten med denne undersøkelsen har vært å dokumentere sentrale virkesegenskaper hos norskvokst sitkagran, først og fremst egenskaper som har betydning for masse- og papirproduksjon. For å utnytte materialet best mulig, er også noen andre egenskaper (avsmaling, barkmengde, barkdensitet) tatt med. For de fleste lokaliteter var alderen (ved rotavskjær) rundt 50 år. Aldersvariasjonen var fra ca. 35 (Hordaland) til 65 år (Nordland - N). Alle lokaliteter var i lavereliggende strøk, under 100 m over havet. Materialet besto av i alt 48 trær, 6 trær fra hver lokalitet med lik fordeling mellom herskende-, medherskende- og undertrykte trær.....
Forfattere
Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Heidi Udnes Aamot Marika Jestoi Sonja KlemsdalSammendrag
Behandling med Proline reduserte innholdet av DON i havre og hvete, men ikke innholdet av T-2 og HT-2 toksin
Forfattere
Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Heidi Udnes Aamot Marika Jestoi Sonja KlemsdalSammendrag
Sprøyting med Proline under blomstring reduserte DON-innhold i hvete oa havre, men ikke innholdet av T-2 og HT-2.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick JarvisSammendrag
Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk på Landvik i 2006 og 2007 førte regelmessig bruk av vætemidlene Primer 604 og Revolution til jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenkvalitet, særlig på greener uten organisk materiale i vekstmediet. Som et resultat av dette ble også utlekkinga av soppmidler og nitrat fra greenene redusert med mellom 60 og 90%. Vinteren 2006-07 førte Primer 604 til større soppangrep på greenene, sannsynligvis på grunn av større vanninnhold i filtlaget. Samme negative effekt ble ikke observert for Revolution i 2007-08.