Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Kulturlagene undersøkt i Kong Oscars gt 25 har ulik grad av bevaringsforhold. Redoksforhold i kulturlag prøver merket 688-2,3,4 og 9 indikerer reduserende forhold med bra bevaringsforhold. Lagene 688-5 og 8 er ikke helt entydige i redoksforhold og er betegnet som middels bra i bevaringsforhold. Prøvene fra kulturlag 688-1, 6, 7 og 10 ble vurdert som dårlig i bevaringsforhold pga lave sulfid verdier og høyere jern(III) verdier sammenlignet med jern(II). Prøveserien MB25 prøvene 02-04 viste bra bevaringsforhold, mens dårlig for prøven 01 hente fra 6,4-4,5 moh. Resultatene indikerer at det er og har vært anoksiske miljøforhold som ansees å være bra for bevaring av kulturlagene. I flere av prøvene var redoksforholdene ikke entydig sulfatreduserende. Dette betyr at oksygen kan ha påvirket prøvene ved lang og ugunstig lagring, slik at jern(II) er blitt oksidert til jern(III)
Sammendrag
I et stort datamateriale er det påvist at kulturlag i Nedre Langgate 43 i Tønsberg er bra bevart fra ca 1 meter dybde fra overflaten og ned til 4 meter. Dårlige bevaringsforhold er spesielt avdekket i den sørøstlige og nord-vestlige delen av tomten. Kulturlagene i 1,5 m dybde eller lavere ligger godt beskyttet mot nedbrytning, og sterkt reduserende miljøforhold tyder på at oksygen ikke når disse lagene. De beste bevaringsforhold ble funnet i kulturlag under den tidligere kjelleren. Undersøkelsen har vist at jordkjemisk data fra flere borehull vil kunne gi overveiende forståelse over ei tomts innhold av organisk materiale og redokssensitive parametre som påvirker beskyttelse av kulturlag. Geofysisk kartlegging viste nye fordeler ved at målinger utføres uten fysisk inngrep i grunnen og uten å påvirke kulturlagene. Metoden ga opplysninger om tette lag med høyt vanninnhold i kulturlag øst og nord-øst for den tidligere kjelleren og et større område med tørrere, porøse masser i den sør-østlige delen av tomten. Kartleggingen bekrefter resultatene fra jordkjemisk analyse og modellering.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.
Rapport – Vurdering av produksjon av eple til industri
Eivind Vangdal, Torbjørn Haukås, Rune Ommedal
Sammendrag
Bioforsk og NILF har gjennomfort ei vurdering av norsk epleproduksjon for industri; primart fersk jus og eplejuskonsentrat. Granskinga syner at dyrkarane ma ha 4,83kr pr kg (ved maskinell hausting) eller 6,04 kr pr kg (ved handhausting) for a fa okonomi i produksjonen. Det vert tilradd sortar og dyrkingsopplegg som kan gje mest mogleg rasjonell produksjon. Dersom ein skal ha ei storre satsing med maskinell hausting, er det omrade i Telemark, Vestfold eller Buskerud som er aktuelle.
Sammendrag
Den 9.-14. juni 2008 brant 26 km2 skog og utmarksareal i Mykland i Froland kommune i Aust- Agder. To områder er etter brannen tilbudt under ordningen Frivillig vern; MyklandsvatnaÅlekjerrheia (7400 daa) og Jurdalsknuten (3500 daa). Områdenes verneverdi er i hovedsak vurdert etter Direktoratet for naturforvaltnings mal for Frivillig vern-vurderinger, der kriterier som vegetasjon, skogstruktur, påvirkning og artsmangfold står sentralt. I tillegg er det gjort enkle skoghistoriske og brannhistoriske undersøkelser, samt vurderinger av brannpåvirkningen. I følge historisk kildemateriale fikk skogen i Mykland økonomisk betydning trolig flere tiår før 1660- tallet, da skogen enkelte steder på dette tidspunkt allerede omtales som ”uthogd”. For enkelte bruk oppgis også at skogen var ødelagt av brann, mens skriftlige kilder etter dette ikke nevner skogbrann spesielt. Utover på 1700-tallet inngikk flere av Myklandsgårdene uthogstkontrakter. Etableringen av Frolands Verk i 1763 medførte at bøndene i området ble pliktige til å levere kull til jernverket, og de fikk dermed en inntektskilde i tillegg til tømmersalg. Dette sammen med feltundersøkelser kan tyde på at det har vært et skifte i brannregime i området ca. 1600-1650, med mer hyppig forekommende branner før dette og kun sporadisk forekommende, små branner senere. Skogen i Mykland har vært drevet intensivt gjennom lang tid, og 50-60% av arealet bestod av yngre furuskog (hkl 1-3) på lav bonitet før brannen. På disse arealene forventes det å komme en ensaldret furuforyngelse. Reine granbestand utgjør 1-4% av arealet, og disse har nesten uten unntak unngått brann. Bestand dominert av lauv og edellauv utgjør 1-2% av arealet, og ca. halvparten av dette arealet har brent langs bakken, mens ca. halvparten ikke har brent. I tillegg har 10-15% av furuskogen på bedre boniteter innblandet noe bjørk og osp. På disse arealene vil stubbe- og rotskudd over tid skape en suksesjon dominert av lauvskog. Det er grunn til å regne med at den kraftige bakkebrannen stedvis vil redusere produktiviteten i lang tid framover. Flere lavbonitets toppområder vil antagelig forbli trebare i lang tid. […]
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Rapporten vurderer vinterbeitekapasiteten for rein på Otterøya i Vestre Namdal reinbeitedistrikt og gir tilrådninger om øvre reintall i vinterflokk. Forslaget til øvre reintall er basert på beitekartlegging i felt, og vurdering av driftsmessig tilgjengelighet til de ulike beiteområdene. Eventuelle framtidige endringer i tilgjengeligheten på vinterbeitene som følge av klimaendringer er diskutert i rapporten.
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Jan NetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Landvik i Grimstad viste en årsmiddeltemperatur for 2007 på 8,1 °C, som er 1,2 °C over normalen på 6,9 °C. Året 2007 ble dermed det femte varmeste siden målingene starta i 1957. Selv om væråret særlig vil bli husket for vinterens snøkaos og en regnfull sommer var den totalen nedbørsmengden gjennom hele året, 1308 mm, ikke så langt unna årsnormalen på 1230 mm.