Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skogens historie på Vestlandet er spesiell. Fra 1950-årene og fremover ble bjørk- og furuskog erstattet med gran i et storstilt skogplantingsprogram. Mer enn 160.000 hektar ble plantet til, med økt skogproduksjon og CO2-fangst, samt endret landskapsbilde som resultat. Disse plantingene påvirker også flora og fauna.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
- vær med og registrer de store tuene
Sammendrag
Høgskolene bør satse mer på etterutdanning i distriktene. Undervisningen bør tilpasses arbeidstakere gjennom en desentralisert modell hvor lokale opptak og helgeundervisning står sentralt.
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Jordbruksarealet i Norge er begrenset, og det er et mål å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Årlig rapporterer kommunene gjennom KOSTRA (se under) hvor mye dyrkbar og dyrket jord som omdisponeres. Rapporteringen er mangelfull, og det er behov for gode data og verktøy for å bedre rapporteringen. Skog og landskap har utviklet en kartløsning som skal gjøre det lettere for kommunene å rapportere riktige arealtall.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I dag er det omlag 1300 setrer i drift i Noreg. Av dei er 210 fellessetrer. Tyngdepunktet for seterdrifta er i Valdres i Oppland. I nordre delar av Hedmark, øvre delar av Buskerud og sør i Sør-Trøndelag er det også mange setrer. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har flest fellessetrer. Dei fleste setrene driv mjølkeproduksjon med ku, men på 140 setrer blir det mjølka geit. Kartet nedafor viser den geografiske plasseringa til setrer som mottok tilskot for mjølkeproduksjon i 2008.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Kastanjene i Bygdøy Allé er våre mest kjente bytrær, og når de må hugges forstår vi hvilken betydning trær i byen har. Når ærverdige gamle trær må hugges, reageres det med leserbrev til avisene, av og til også med demonstrasjoner. Til å pleie gamle trær har en egen yrkesgruppe av `tredoktorer` vokst fram. Trær preger opplevelsen av en by og bykulturen på lik linje med bygninger og mennesker.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Trærnes betydning for å opprettholde liv og biodiversitet kan neppe overdrives. Menneskene har gjennom alle tider utnyttet trær til bygningsmateriale, ved, mat, medisin, redskaper og utstyr. Trærnes lange livsløp assosieres lett med våre egne liv, og kanskje derfor er trærne mye brukt som symboler i litteratur og malerkunst. Selve Norgeshistorien begynner med Dronning Ragnhilds drøm om et tre da hun bærer på Harald Hårfagre som skulle bli kongen som samlet Norge til et rike.
Forfattere
Even BratbergSammendrag
Norges første hagebok \"Horticultura\" som kom ut i 1694, var skrevet av Christian Gartner i Trondheim. Her omtales 300 ulike plantearter, mange av dem grønnsaker. Men åkerert, nepe, løk, og fremfor alt kvann ble brukt her i landet allerede i vikingtiden. \"Kvanngardr\" og \"ertrareitr\" ble beskyttet av Gulatingloven, senere også beskattet. I dag forbinder vi grønnsaker med sunt kosthold, \"fem om dagen\" og som viktig del av de fleste dietter.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Heggspinnmøllet er en bladetende sommerfugl som har gjort mye ut av seg de siste somrene. Tidligere forekom masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Så lenge trær unngår angrep av skadelige organismer, kan de leve i mange hundre år. Men med alderen blir trærne mindre motstandsdyktige mot forskjellige infeksjoner, og det største problemet er gjerne råte. Råte er først og fremst et aldersfenomen. Jo eldre trærne blir, jo lettere blir de utsatt for råteinfeksjoner.