Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Hovudmålet for dette prosjektet har vore å finne den økonomiske verdiskapinga frå jordbruk og tilleggsnæringar i jordbruksverksemder. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkesmannen frå 2005 fekk eit større ansvar med å koordinere utforminga av strategiar for jordbruksrelatert næringsutvikling. Dette gav fylkesmannen eit behov for meir informasjon og kunnskap om verdiskapinga i jordbruket. Jordbruket i Aust- og Vest-Agder har på linje med resten av landet, hatt ei rivande strukturrasjonalisering mot færre og større einingar. Avgangen av bønder har vore stor, og dei som blir igjen, driv ofte med leigde bruk i tillegg til sitt eige. I 2006 var det om lag 13 000 landbrukseigendommar i Agder, og av desse var det busetting på 8 000 og 1 910 som søkte om produksjonstilskot. […]
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosfor er begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste jordbrukspåvirkede innsjøer. Fosfortap fra jordbruksarealer er en viktig kilde for fosfor, men ikke alle arealer har like stor risiko for fosfortap. Fosforindeksen er utviklet for å definere forskjeller i risiko for P tap og for å øke forståelsen for hvilke arealer og hvilke tiltak som bør prioriteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målsetningen med prosjektet var å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i egen produksjon og markedsføring. Bearbeiding av kjøtt til ulike salgsprodukter, produksjon av forskjellige typer setermat, samt servering og turisme inngår i satsingen til produsentene i prosjektet. Beiteområdene som anvendes i produksjonen er karakteristiske for kyst- og seterregionen i Trøndelag, og inneholder store biologiske kvaliteter på flere nivå. Analyser av beitemarkene og testproduktet rømme viser også at slike produkter kan ha verdifulle tilleggsverdier og at produksjonen bidrar til å opprettholde biologiske kvaliteter i landskapet. Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdiene sterkere sammen vil dermed kunne bidra til større mat- og landskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesverdier.
Sammendrag
Presentasjon av prosjektet "Vi spiser det vi ser og ser det vi siser". Målsetningen med prosjektet er å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i næringsutvikling. Det er gitt anbefalninger i forhold til produktutvikling av ett testprodukt (rømme) og utarbeidet en informasjonsstrategi som sørger for direkte kobling mellom kulturlandskapet og de matproduktene som produseres.
Sammendrag
Mat produsert i artsrike kulturmarker kan gi høyere innhold av antioksidanter og flerumettede fettsyrer (som kan ha positive helseeffekter). Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdier sterkere sammen vil kunne bidra til større mat- og kulturlandskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesgoder.
Sammendrag
Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
I 2003 ble det startet opp et prosjekt for å undersøke effekten av gress kontra trær i vegetasjonssoner ved naturlig avrenning. Prosjektet har også sett på langtidseffekt av vegetasjonssoner. Prosjektet har bestått av to deler. I tillegg til feltforsøk i Mørdre-feltet på Romerike har det også vært utført lysimeterforsøk der renseeffekten av or i forhold til osp har vært undersøkt. Rapporten oppsummerer erfaringene fra disse forsøkene. I Mørdre var renseeffekten generelt størst for partikler og organisk karbon, nest best for total P og fosfat og lavest for nitrogenforbindelsene. Generelt var det ingen forskjell i renseeffekt (%) mellom sommer og vinter. Det ble i Mørdre ikke funnet noen signifikant forskjell i renseeffekt mellom vegetasjonssoner beplantet med gress, og vegetasjonssoner med gress og enkelte løvtrær, verken i sommer- eller vinterhalvåret. Lysimeterforsøket viste at generelt var retensjonen av de kjemiske parametrene høyere i kolonner med trær enn i kolonner med bare gress. Or er likeså velegnet som treslag i skogskledde vegetasjonssoner som osp. Retensjonen av næringsstoffer i kolonnene var generelt bedre om våren, sommeren og tidlig på høsten sammenlignet med sein høst. Dette indikerer at opptak av næringsstoffer i vegetasjonen kan være en viktig renseeffekt ved denne type forsøk. For tidsperioden 1992-2007 var det stor grad av variasjon i renseeffekt fra år til år og det ikke ser ut til å være noen trend i forhold til vegetasjonssonenes renseffekt over tid. Tidligere råd om etablering av vegetasjonssoner med tett undervegetasjon med gress i tillegg til spredt planting med trær opprettholdes.
Forfattere
Ingrid Hedum Anne Kjersti UhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag