Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Abstract
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Authors
Roger RosethAbstract
Black Shale og avrenning fra alunskiferdeponi
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Nina TrandemAbstract
Om biologi og tiltak mot midd i konvensjonell bringebærproduksjon på friland og i tunnel
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Brita ToppeAbstract
Foredrag som omhandler forekomst, aggressivitet, påvisning, utbredelse og vertsplantespesifiseringa av Plasmopara obducens i lisespringfrø (Impatiens) i Norge.
Authors
Helge SjursenAbstract
Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.
Abstract
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Authors
Gunn Mari StrømengAbstract
Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.
Authors
Tor J. JohansenAbstract
se Bioforsk Fokus 3 (1): 178-179