Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologiske høns skal ha mulighet til å være ute. Jordbruksverket i Sverige har gitt ut et hefte om planlegging og utforming av luftegårder for øko-høns. Mobile hønsehus kan være en god løsning, og nå kan en få kjøpt mobile hønsehus også for små besetninger.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) i gjenlegg av rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet De høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, ble høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei-, engsvingel- og rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. \n\nI alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. \n\nNår halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Engrapp: I middel for tre forsøk i 2005 og 2006 gav sprøyting med soppmidlet Amistar Duo 11% avlingsøkning i frøang av "Knut". Optimal sprøytetid er ved begynnende strekningsvekst, gjerne i tankblanding med CCC eller Moddus. Rødsvingel: I middel for to forsøk i frøeng av "Frigg" ga Amistar Duo, alene eller i kombinasjon med CCC eller Moddus, mindre avlingsgevinst enn sprøyting med Moddus alene. Dette gir ikke grunnlag for å tilrå soppsprøyting i Frigg. I frøeng av Klett, som er utsatt for rust, ble størst frøavling, 27% over usprøyta kontroll, oppnådd ved sprøyting med tankblanding av CCC og Amistar Duo. Timotei: I middel for to felt på Østlandet var det sikkert positivt samspill mellom Stereo og CCC på frøavlinga av "Vega". Sprøyting med Stereo eller Acanto Prima ved begynnende strekning hadde liten virkning på et forhooldsvis seint angrep av brunflekk. I et forsøk i Trøndelag ble den største frøavlinga oppnådd ved sprøyting med Moddus alene.
Sammendrag
Forsøk i frøeng av engrapp, rødsvingel og timotei har vist at det kan oppnås store meravlinger for bekjemping av sopp. Utslaget for mange soppmidler avhenger av om frøenga vekstreguleres med CCC eller Moddus.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Fokus på kunnskap om biologi for høymole og hundekjeks for å kunne kontrollere artene
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter, både i Norge og i mange andre europeiske land. Mange verneområder har også stor invasjon av rynkerose. Rapporten tar for seg resultater fra forsøk med kjemiske og mekanisk bekjempelse i Trøndelag