Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
I middel for to forsøk i frøeng av sauesvingel ble det i 2007 oppnådd 16 % meravling ved sprøyting med en tankblanding av vekstreguleringsmidlet CCC 750 (267 ml/daa) og soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst eller litt seinere. Vi trenger resultater fra minst ett år til før vi kan tilrå off-label godkjenning av noen av disse preparatene i sauesvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foreløpige resultater fra et vekstreguelringsforsøk i 2007 antyder lønnsom meravling for vekstreguelring med Moddus i dosen 30 ml/daa ved beg. stengelsstrekking. For øvrig gir dette foredraget en oppsummering av de siste års erfaringer med vekstregulering og pollinering i rødkløverfrøeng. Samtidig presenteres Norsk frøavlerlags nye skadedyrprosjekt.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Økologiske griser bør rusle rundt på ei frodig, grønn eng, og spise mest mulig plantemateriale og minst mulig kraftfôr. De må gjerne grave seg en søledam, men de bør ikke traske rundt i søle til langt opp på skinkene. Driftsopplegget skal selvsagt være miljøvennlig, og ikke forsyne nærliggende vassdrag med næringsstoffer som kan bli algemat.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det ble registrert betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani)
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er registret betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani).
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstsprekker kan skyldes flere ulike faktorer, og er en stor kvalitetsfeil til de fleste potetproduksjoner enten det er konsum-, chips-, skrelle eller pommes frites produksjon. Sortene reagerer forskjellige på vekstforhold som kan gi vekstsprekk.
Sammendrag
Presentasjon av resultata av kartlegginga av dyrevelferden i LiA-bygga. Fagsamling i LiA-prosjektet, Alta 5. " 6. november. Konklusjon "I alle besetningane var det forhold som ut frådyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre "Kalvane kom dårlegast ut "Betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa "Ekstra utfordringar i uisolerte fjøs når vind og vær endrar klimaet i fjøset ganske raskt "Røktaren viktigaste faktoren
Sammendrag
Prosjektet Landbruksbygg i Arktis (LiA) har åtte pilotfjøs med mjølkekuproduksjon knyta til seg. Våren 2007 vart det gjennomført ei kartlegging av dyras velferd på desse bruka. Målet med kartlegginga var å beskrive dyrevelferdsnivået innan kvar einskild besetning, og i tillegg gi ei generell vurdering av velferdsnivået for besetningane som deltar i prosjektet Landbruksbygg i Arktis. Vidare skulle velferdsnivået hos dyr i uisolert lausdrift samanliknast med velferdsnivået hos dyr i isolert lausdrift. Velferdsvurderinga omfatta både mjølkekyr, kviger, ungdyr og kalvar, og vart gjennomført av ein TINErådgivar og ein helsetenesteveterinær samt ein representant frå Landbruksbygg i Arktis. I alle besetningane var det forhold som ut frå dyrevelferdsomsyn kunne ha vore gjort betre. Det såg ut til å være betre fruktbarheit hos kyrne i dei uisolerte fjøsa. Bortsett frå dette kan vi ikkje seie at dyrevelferden er korkje dårlegare eller betre i dei uisolerte LiA-fjøsa i forhold til isolerte lausdriftfjøs.
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over.
Forfattere
Erik Trømborg Tormod Briseid Svein Jarle HornSammendrag
Serie om energi - bioenergu