Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

De siste 70 årene har det produktive skogarealet i Hordaland blitt fordoblet. Fra omkring 1,2 millioner dekar rundt 1930 til 2,4 mill dekar i dag. Produktiv skog betyr at tilveksten er mer enn 0,1 kubikkmeter på ett dekar pr. år. Bare i perioden mellom 1981 og 1991 var økningen i det produktive skogarealet på omkring 20 %. Den største økningen står lauv- og furuskogen for. Det er særlig de midtre fjordstrøkene som nå gror frem som betydelige skogdistrikter i forhold til tidligere tider. Populært kan vi si at gjengroingen sørger for at det kommer opp to dekar med furuskog og tre dekar med lauvskog for hvert dekar som bli plantet til med granskog. Så raske endringer for skogen i Hordaland har det neppe skjedd siden årene like etter svartedauden.

Sammendrag

Utmarksbeite er ein viktig fôrressurs for norsk landbruk. Skal nye generasjonar rekrutterast til denne delen av husdyrbruket, må det bli levelege driftsvilkår i utmarka. Leveleg i den forstand at ein kan rekne med å finne att om lag same dyretal som blir sleppt, på den staden ein reknar med å finne dei, og med akseptabel tilvekst. Ein må òg sleppe å ligge i stadig strid om beiterettar......

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har laget heldekkende arealdekkekart for Norge. Dette inngår i det europeiske kartprogrammet CORINE Land Cover (CLC). CLC er et arealressurskart på europeisk nivå. Det er oversiktskart med minsteareal på 25 hektar og dermed ikke egnet for detaljplanlegging. Datasettene er fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra EEAs og Skog og landskaps nettsider.

Sammendrag

Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget for norsk husdyrbruk. Skal godt resultat sikrast er det viktig å finne dei beste beita og tilpasse dyretalet til ressursgrunnlaget. Ei god vurdering av beitekvalitet og beitekapasitet i utmark kan berre lagast på grunnlag av fullstendig kartlegging av vegetasjonstypar. Ei slik kartlegging er ressurskrevjande og vil som oftast ikkje kunne realiserast for store fjellvidder. For å finne ein måte for å vurdere beite for større areal, har Skog og landskap arbeidd med ein metode for bruk av satellittdata kombinert med utvalsundersøking i eit nett av prøveflater.

Sammendrag

Lukket hogst vil alltid medføre risiko for vindfellinger. Men den kan reduseres ved valg av bestand, tilpassing av hogstinngrepet og skogskjøtsel i og rundt bestandet. Norskog og Institutt for skog og landskap har gjennomført prosjektet «Vindfellingsfrekvens og trestabilitet ved lukkede hogster». Her har vi analysert 44 lukkede hogster på Østlandet med formål å finne sammenhenger mellom omfang av vindfall og ulike parmetre for inngrepet og bestandet.