Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Fleirårig raigras hadde større overjordisk biomasse og skotproduksjon om hausten samanlikna med timotei. Denne skilnaden jamna seg ut fram til våren pga ein stort tap av raigrasskot om vinteren. Dette skottapet medførte også ein omfattande reduksjon i karbohydrat pr areal i raigras. Timotei hadde lite tilsvarande tap gjennom vinteren, ein fekk ein liten auke i karbohydratmengde og oppnådde høgre grad av frosttoleranse.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var.arizonica). To av forsøkene er imidlertid blitt nedlagt pga gjentatte angrep av rustsopp, vårfrost og for dårlig jordsmonn. I de gjenværende seks forsøkene har plantene etablert seg meget godt og overlevd godt. Etter seks overvintringer og sju vekstsesonger (2005) hadde forsøkene i gjennomsnitt 80 % overlevelse og en middelhøyde på 91 cm. Provenienser fra Oregon hadde i gjennomsnitt høyest overlevelse, mens provenienser fra Arizona hadde lavest overlevelse. Provenienser fra British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Colorado hadde minst vekst. Provenienser fra British Columbia er vurdert til å gi det høyeste juletreutbyttet, mens provenienser fra Colorado er vurdert til det laveste utbyttet. De beste proveniensene med høyest juletreutbytte er Spring Mt., Cunningham Creek, Grizzly Lake og Inzana Lake, alle fra British Columbia i Canada. Proveniensen Spring Mt., hadde faktisk høyest utbytte i fire av seks forsøk. Etter noen flere vekstsesonger kan imidlertid andre provenienser bli rangerte som bedre provenienser. Resultatene for juletreutbytte må derfor se på som foreløpige etter sju vekstsesonger.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Konklusjonene i dette foredraget er: 1. Vi må bruke jord/vekstmasser med optimalt forhold mellom fast materiale, vann og luft. 2. Mineralmaterialets kornstørrelsesfordeling og innholdet / type av organiske materiale avgjør vekstmassens egenskaper. 3. Oppbygging av fotballbaner etter USGA-metoden er dyrt og komplisert. Ofte kan vi klare oss med enklere løsninger. 4. Ikke bare avrenning på overflaten, men også DRENERING er helt avgjørende for kvaliteten på grasmatta. 5. Vannet trekkes alltid fra grove til fine porer. 6. Dyp og regelmessig drenering vil senke gunnvannspeilet og bedre kvaliteten på (gamle) jordbaner. 7. Organisk materiale i vekstmassen gir raskere etablering og mindre utvasking, men kan på sikt også redusere rotutviklinga og gi mindre luft i vekstmassen. 8. Vår anbefaling: Bland inn ca 1 % kvalitetssikra kompost ved etablering, men bruk rein sand ved topdressing. 9. Sørg for gode og tørre forhold under utlegging av vekstmassen. 10.Regelmessig lufting er viktig, spesielt der det er brukt organisk materiale i vekstmassen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det har vært en økende forekomst av soppsjukdommer i engfrøavlen de siste åra. Av den grunn undersøkes det for tida om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering vil øke avlingsnivået. Resultatene viser at ved frøavl av timotei, rødsvingel og engrapp er vekstregulering viktigere enn soppsprøyting Ved vekstregulering med Cycocel 750 i timotei vil det likevel som regel lønne seg å blande inn Stereo, og ved vekstregulering med Cycocel eller Moddus i engrapp vil det som regel lønne seg å blande inn Amistar Duo Twin. Kombinasjon av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel vil normalt forsinke frømodninga med 3-4 dager.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For timotei i Trøndelag (Midt-Norge) anbefales vekstregulering med Moddus, 0.6 - 0.9 l/ha, Z 44. For timotei på Østlandet er standardbehandlinga Cycocel 750, 2.67 ml/ha, ved Z 31, eventuelt etterfulgt av Moddus , 0.3 l/ha ved Z 50 i frodige enger. Kun hvis enga er veldig frodig anbefales Moddus allerede ved Z 31. Moddus skal ikke brukes i frøeng som er satt kraftig tilbake etter ugrassprøyting. Vekstregulering gir 10-15 cm kortere bestand og 2-3 dager seinere frømodning. I engsvingel og flerårig raigras er Moddus eneste vekstreguleringsmiddel. I engsvingel anbefales dosen 0.6 -0.9 l/ha ved begynnede strekningsvekst, avhengig av hvor frodig enga er. I flerårig raigras anbefales normalt 0.9 l/ha på flaggbladstadiet.
Sammendrag
I middel for to forsøk i 2007 ble det oppnådd mer kompakte planter og usikre meravlinger for vekstregulering i frøeng av alsikekløver, mest etter sprøyting med dosen 30 ml/daa på knoppstadiet. Flere forsøk er nødvendig før å kunne gi sikre råd om vekstregulering i alsikekløver.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Konklusjoner: 1. I middel ca 20% meravling ved vekstregulering med Moddus (1.0 l/ha ved beg.stengelstrekning) i norske sorter av rødkløver, men ikke i de svenske rødkløversortene Bjursele eller Betty eller ved frøavl av kvitkløver. 2. Økende fokus på skade av rødkløversnutebiller (Apion sp.) og spesielt kløvergnager (Hypera nigrirostris) ved norsk frøavl av kløver. 3. I småskalafelt har vi både i kvitkløver og rødkløver i middel hatt 8% avlingsøkning for én gangs sprøyting med pyretroid mellom knoppdanning og blomstring. 4. Foreløpige erfaringer fra storskalaforsøk tyder på at vi bør insektsprøyte mer enn én gang. Da bør vi også bytte på å bruke ulike typer insektmidler (pyretrioder og neonikotinoider).
Sammendrag
Tre års forsøk har vist inkonsistente resultater for sprøyting med Moddus i frøeng ev kvitkløver. I sum for forsøka kan vekstregulering ikke anbefales. Forsøka har bekreftet at frøeng av kvitkløver bør insektsprøytes. Pr. dato er bare pyretroider, for eksempel Fastac i dosen 40 ml/daa, tillatt til denne sprøytinga. Optimal sprøytetid er like før begynnende blomstring.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Arikkelen gjengir resultater fra en forsøksserie med soppbekjempelse og vekstregulering i hybridrug. På grunn av at legde ofte vil gi avreging som fôr i rug, er vekstregulering vktigere enn soppbekjempelse i rug. I gjennomsnitt for forsøkene i de to årene var det imildertid også lønnsomt å sette inn en soppbekjempelse
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse to årene har Cycocel gitt et noe bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel har gitt et resultat på nivå med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i tillegg. Soppbekjemping ga en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombinasjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse ga det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall.