Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

De eldste sikre sporene etter beitende husdyr i Norge er funn av 5000 år gamle bein fra yngre steinalder i hellere på Vestlandet. Det norske landskapet var på denne tiden stort sett dekket av skog, og steinalderbonden hugget skogen for å få beite til husdyra sine. Samspillet mellom beitedyr og bonde har gjennom tusener av år utviklet og dannet det åpne beitelandskapet som er med på å gjøre Norge til et vakkert land. I dag er mye av dette landskapet i ferd med å gro igjen.

Sammendrag

Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduskjson på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helseparametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Konklusjon: styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Men foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sin standarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter 

Sammendrag

Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Kartlegging av beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helse parametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sine satndarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter.

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Dersom dyreantall er tilpasset beitekapasiteten, viser foreløpige resultater ingen reduksjon i slakteresultater eller velferd.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Tilvekst i perioden vår-høst er bekymringsverdig lav for de ti besetningene. Analysesvar fra innsendte prøver skal foreligge i løpet av januar 2010 og endelig rapport fra Beiteprosjektet 2009 skal foreligge innen 1. mai 2010. Analysering av prøvesvar og besetningsopplysninger vil gi oss informasjon om flåttbåren smitte skjer på vår og/eller sommerbeite, om det er ulike varianter av bakterien på de ulike gårdene og om smitte påvirker tilvekst.

Sammendrag

Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene. 

Til dokument

Sammendrag

I prosjektet "Betre skjøtsel av viltveksande kristtorn som grunnlag for betre plantekvalitet og større utbyte", finansiert av Norsk Genressurssenter, vart det i 2006 sett i gang eit forsøk med beiting av sau og betre stell i eit villbestand av kristtorn i Rogaland. Bakgrunnen for dette var at bladfall og daude skot har vorte eit omfattande problem dei siste tiåra. Problemet ser ut til å ha auka i takt med gjengroinga av kulturlandskapet. Ein Fusarium-art, som ved DNA-analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, ser ut til å vera hovudårsaka til skaden. Topping, tynning og oppstamming av kristtorn, rydding av buskar og kratt og beiting med sau over ein periode på fire år har gitt langt mindre sjukdom og betre kvalitet på kristtornen og auka salsverdien monaleg.