Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I 2008 ble det på Bioforsk Landvik, Grimstad, utført feltforsøk med Zebra vårhvete, på lett og tung jord, hvor ulike mengder (0, 5, 10 og 15 kg N/daa) organisk, pelletert slamgjødsel fra selskapet ’HØST AS’ ble sammenlignet med tilsvarende mengder nitrogen i mineralgjødsel (OPTI-KAS™ 27-0-0 / Opti PK 5-17). I tillegg var det med et ledd hvor det ble tilført ekstra fosfor (1 kg P/daa). Yara N-tester (YNT) målinger viste at plantenes behov for nitrogen tidlig i vekstsesongen ble godt dekket både ved tilførsel av mineral- og organisk gjødsel. Seinere i vekstsesongen frigav den organiske gjødsla mer nitrogen enn mineralgjødsla, noe som resulterte i mørkere grønnfarge på bladene (høyere YNT-verdier). I middel av begge felt og de to gjødseltypene økte kornavlingen med 49, 67 og 85 prosent når N-tilførselen økte fra 0 kg/daa til henholdsvis 5, 10 og 15 kg/daa. Avlingsmessig var det ikke statistisk mulig å skille de to gjødseltypene fra hverandre uansett jordtype eller N-mengde. Gjennomsnittlig kornavling etter gjødsling med mineralgjødsel og organisk gjødsel var henholdsvis 481 og 484 kg/daa. Økende N-mengder førte også til stigende proteininnhold i kornet. Selv om det ikke var sikre forskjeller mellom de to gjødselslaga var det en tendens til at mer av det tilførte nitrogenet ble omsatt til protein når det ble tilført i organisk enn i mineralsk form. Det var ikke nødvendig å tilføre ekstra mineral-fosfor for å oppnå maksimale korn- og halmavlinger ved bruk av den organiske slamgjødsla sammenlignet med mineralgjødsla.
Forfattere
Publikasjonsforfatter Lars Tørres HavstadSammendrag
I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker. I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige med hensyn på å opprettholde spireevnen hos timoteifrø på lager. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst vil tapet av spireevne hos slike frøpartier være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er forholdsvis høy gjennom store deler av året.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forbindelse med oppstarten av det nye prosjektet ’Sikker forsyning av økologisk engfrø’, ble det sendt ut et spørreskjema til alle frøavlerne som leverte økologisk frø i 2008 og/eller 2009. Artikkelen gir de viktigste resultatene fra undersøkelsen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med bakgrunn i erfaringene fra denne forsøksserien anbefales det at førsteårs frøeng av raigras stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. Når halmen fjernes har det så langt ikke vært nødvendig å høstgjødsle eller å fjerne gjenveksten senere om høsten/våren for å oppnå store avlinger året etter. Trolig har skuddtettheten om høsten vært tilstrekkelig til å opprettholde et høyt avlingsnivå også i andre engår uten ytterligere tilførsel av nitrogen om høsten. For dyrkere som ønsker å kombinere frøproduksjon og fôrproduksjon tyder derimot resultatene på at det ikke går ut over frøavlinga året etter om enga gjødsles med 4 kg N/daa like etter halmfjerning og fôrslåtten tas 25. september. Selv om avpussing av stubb og gjenvekst tidlig om våren hadde positiv virkning i ett av feltene må metoden prøves in flere forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av daumassen om våren bør i alle tilfeller unngås.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag på møte for FMs Miljøvern- og Landbruksdirektører. Hell i Nord-Trøndelag, 15. september 2010.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Foredrag i Norsk Vannforening 15. oktober 2010. Fagtreff om Overvåking i forbindelse med implementeringen av Vanndirektivet.