Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Til våren 2010 ventes det svak blomstring hos rogn og det kan bli angrep i eple, i alle fall på Vestlandet. Situasjonen for Østlandet er litt annerledes. Prognoser om ventet fare for angrep av rognebærmøll i eple kan ikke lages før rogna blomstrer, vanligvis i slutten av mai, og da vil nøyaktige varsel bli sendt ut.
Forfattere
Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Minna MikkolaSammendrag
Public catering has long traditions in Finland both on the sectors of working life and education. The historical background through lengthy and extensive negotiations since the beginning of 20th century about the role of public catering in education has cemented the position of free and regulated school meals. However, this vision of democratic nutrition of the 20th century is contested by a renewed vision of ecological meals of the 21st century. As a notion, catering for sustainability catches the orientation for change.Today, the orientation for sustainable development within schools and the consecutive „greening of public catering‟ seems to proceed in Finnish schools. The cross-curricular theme of sustainable development breeds focus on local and organic food in education and catering. Environmental or sustainability certification of a school may introduce organic food into school catering. The caterers have interest in organic food too. They often prefer local and organic, even local organic food and may use a certification scheme to increase the visibility of their orientation. However, more often than not, organic food is not used as a visible staple in Finnish school catering.This research aimed at understanding the current situation in Finnish school catering and education for sustainable development (ESD) in ways enabling suggestions for development and increased use of organic food in school catering. This qualitative inquiry into the social dynamics of public catering and ESD was enabled by the co-operative educational institutes across educational levels and their rectors, teachers, caterers and young people, whose in-depth interviews and focus groups produced data about organic food in schools within the framing of sustainable development.According to this research, the caterers did exert social force for sustainability by expressing their professional identity for sustainability. This identity could convey both positive and negative features for caterers, depending on whether they received support from their management, organizational strategies or suppliers. The co-operation with their supply chains as well as switching into organic supply chains offered options for upgrading their catering activities. In this research, the use of organic milk as a staple was identified to have potential for catering for sustainability. A mediated dialogue was conducted with caterers about the quality of organic milk and its suitability to school catering. The barriers of the use of organic milk were not only economic, and an intermediate mediating strategy for sustainability was suggested for caterers in terms of the use of organic food. Furthermore, caterers were understood not to be only pleased about the organic message but it was seen to evoke critical response. This response was analysed and new ways of communication about organic food were suggested.Finnish ESD (education for sustainable development) in basic and general upper secondary education was reviewed and it was found to present ambitious aims through both disciplinary and cross-curricular themes. An entity within ESD, regarding food system and including organic food in particular, could be identified as an evolving topic of food education for sustainability (FES). There were committed teachers who made big efforts to promote it and who actually implemented the whole school approach for this aim. The young people also considered organic food as an embodiment of more sustainable food system, which, however, also raised extensive ambiguity in need of more detailed addressing. Furthermore, there were young people who expressed commitment mainly on ethical, animal welfare and health grounds for organic food. Young people also viewed organic quality as an ambiguous one and they demonstrated conditional commitment. A negative commitment by young people meant that they rather chose conventional food. Finally, suggestions for stakeholders in educational contexts included focus on FES and introduction of organic food through concerted efforts into the school catering for sustainability.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
Ny, alvorleg sjukdom funnen på lauvtre i eit skogholt i Stavanger I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The coastal heath region along the western coast of Norway, dominated by Calluna vulgaris, is undergoing rapid change. Vegetation changes are caused by changes in management, including reduced frequency or abandonment of periodic heath burning and reduced cutting and grazing. The islands of Froan, in the outermost part of Sør-Trøndelag County in mid-western Norway, are dominated by coastal heath in a state of recession due to reduced traditional land use. The coastal heath is acknowledged as vulnerable and valuable by national environmental authorities, and local landscape management is supported by different national subsidies. The authors mapped the vegetation on Froan and used rule-based GIS-modelling to predict the relative potential for future vegetation changes. The model was based on a range of map layers, including management themes such as history of heath burning and peat removal, current practices of sheep grazing, and also themes derived from the vegetation map, such as soil nutrients, soil moisture and present management status. The resulting model output provides relative probabilities of future changes under different land-use scenarios, and highlights where management efforts should be focused in order to maintain the traditional landscape character.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Russekål hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med pålerot. Arten kom til Norge ca. 1800-1810, mest pga. kornimport. Planten har sterk, emmen lukt. Den voksne planten er 50-125 høy, men kan bli 1,5 m. Den har en grov mangehodet pålerot, som kan gå mer enn 1,5 m dypt. Roten er tett besatt med adventivknopper i barklaget. Stengelen er grov, greinet med kjertelhår og stive hår. Bladene, som ved grunnen danner rosett, er opptil 60 cm lange og 10 cm breie, buktfinnete eller bukttannete. Stengelbladene har stor trekantet endelapp, de nedre stilkete, de øvre sittende, alle grovt tannet, og ved basis dypt fliket. Oversiden er glatt eller spredt håret, mørkt grønn, undersiden lysere. De gule blomstene danner lange klaser i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men rotstumper kan utvikle nye planter etter oppdeling. Forekommer i grasmark, på gårdsplasser, ballastplasser og skrotemark, veikanter og jernbaneskråninger, både på sandjord og leirjord. Opptrer som ugras i eng, beite og på gårdplasser. Planten lager tette bestander som gir liten plass til annen vegetasjon, og er der derfor oppført på Norsk svarteliste. Russekål kan begrenses ved luking av yngre planter, gjentatt slått og/eller ved sprøyting med glyfosat / Roundup.
Sammendrag
Bjørnebær er viltveksande langs store delar av kysten i Sør-Noreg. Det er fleire rustsoppartar som går på ville bjørnebær, men også kultiverte bjørnebærplanter får angrep. Som regel er det berre på blada ein finn rust, men i 2008 vart det også funne store skadar på fleire skot på ei tornefri bjørnebærplante i ein hage i Ås kommune.
Sammendrag
Rustsoppane hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme) og Gymnosporangium sabinae kan begge angripa pæreblad. Hagtornrust har vertskifte med vanleg einer (Juniperus communis), medan G. sabinae har vertskifte med meir eksotiske einerartar. Hagtornrust har vore etablert i Noreg i ei årrekkje, medan den sistnemnde vart stadfesta for første gong her i landet på kinaeiner (J. chinensis) i Kristiansand i mai 2006.