Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Poster – Phytophthora spp. on European beech in Norway
Venche Talgø, Maria Herrero, Brita Toppe, ...
Sammendrag
In 2009, Phytophthora cambivora was isolated from a bleeding beech in Bergen and Ph. plurivora from one in Stavanger. Ph. cambivora has previously been found on noble fir (Abies procera) in Norway and Ph. plurivora on rhododendron (Rhododendron spp.). In Stavanger, Ph. plurivora was also isolated from Norway maple (Acer platanoides) standing adjacent to the infected beech.
Sammendrag
Internasjonal handel med planter er omfattande, og skadegjerarar fylgjer ofte med på lasset. Spesielt problematiske er artar i slekta Phytophthora som spreier seg til stadig nye område i verda. I skogsområde i sørvest England er det for tida ein epidemi som fører til masseøydelegging av lerk. Inntil nyleg kjente vi berre til Phytophthora-angrep på ulike jord- og hagebrukskulturar her i landet, men i 2009 vart det også funne symptom på bøk, lønn og bjørk i eit skogholt i Stavanger.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
I 2005 ble Phytophthora ramorum funnet på rododendron i parken på Gamlehaugen. I et felt med gamle, 2-3 meter høye planter med tykke stammer og greiner syntes sykdommen å ha forårsaket mest skade. Funnet ga oss anledning til å undersøke mærmere hvordan smitte av P. ramorum overlever i jord.
Sammendrag
Det fins mange ulike artar av Phytophthora, men felles for dei er at dei er svært skadelege for plantene dei angrip. Phytophthora spreier seg til stadig nye område i verda, og dette skuldast den omfattande internasjonale handelen med planter. Her i landet har vi funne skade av Phytophthora på treaktige planter (lignosar) både i planteskular, hagesenter, frukthagar, klyppegrøntfelt, juletrefelt, grøntanlegg og lauvskog. Funnet i skog er spesielt alarmerande, og vi må gjera alt for å hindra at artar av Phytophthora får fotfeste i våre skogs- og naturområde. Karanteneskadegjeraren P. ramorum har fleire gonger vorte stadfesta på import til Noreg. Dette er skremmande fordi vi veit at P. ramorum gjer stor skade på skog i USA og England.
Forfattere
Øyvind Kaste Anne Berit Christiansen Marianne Nilsen Asbjørn Bergheim Åge Molversmyr Tone Kroglund Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Lars Gjemlestad Arve Misund Egil R IversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øyvind Kaste Anne Berit Christiansen Marianne Nilsen Asbjørn Bergheim Åge Molversmyr Tone Kroglund Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Lars Gjemlestad Arve Misund Egil R IversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Building, maintaining and operating drying kilns is a heavy economic burden for most sawmills. As a consequence, drying capacity is often a bottleneck. Kilns are generally operated 24 h a day, 7 days a week, so there is no spare time to increase the production. Good planning routines are a prerequisite for short as well as long term operational planning. Most established sawmills have a mixture of batch and progressive kilns, some older, possibly upgraded, others more modern. This offers some flexibility in choosing the right kiln for drying a timber lot of defined quality, but also represents operational challenges. Through the years working in and for the sawmill industry, a spreadsheet model tool was made for analysing kiln capacity. The model is put together to examine the available-to-needed capacity balance in each of thirteen four-week periods of a year. Input values are information about the drying kilns and their operations, the sawmill production plans and the requested drying quality. Capacity is given in volume-hours (calculated in the same way as man-hours). The operational plans, i.e. the input values, can and should be adjusted until a reasonable balance for all periods, summed up in a graph, is achieved. A description of the model with a specified sawmill example will be given, illustrating the process from the initial stage to the final plans.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag