Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.

Sammendrag

Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og  mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner  Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet

Sammendrag

Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....

Sammendrag

I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” viser at opp mot en tredjedel av hevd holdt areal går ut av drift når eien dommene går fra å være drevet av egen eier til å bli utleid jord.