Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. I Norge utgjør tomat den største andel av grønnsakareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i året pr person både konvensjonell og økologisk dyrket (OFG, 2011). Økologiske tomater utgjør 9 % av de økologiske grønnsaker, som er på markedet (SLF, 2011). Kravene til god kvalitet av tomater på markedet er definert. Det er for eksempel god smak, fasthet, modenhet, sunnhet og lagringsevne. Tomatens sunnhetsverdi i forhold til vår helse er dokumentert og dette beskrives kort Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere økologiske frø til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling, jevnhet. Det er både frø til kommersiell og privat bruk, så vel som frø til veksthus og til dyrking på friland.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Utfordringene med et rasjonelt dyrkingssystem for økologisk tomat og agurk i veksthus er forsyning med plantetilgjengelig næringsstoff med organisk opprinnelse under hele vekstsesongen, slik at det ikke blir immobilisering eller avrenning i starten eller mangel sist på sesongen. Faktorene for nitrogenet sin mobilitet introduseres og forholdene for mobilt nitrogen er gode i et varmt, fuktig veksthus, hvor det tilførte organiske materiale har lite innhold av lignin. Tatt i betraktning det begrensede jordvolumet, som plantene har til rådighet, blir det ekstra viktig å være oppmerksom på rett balanse. Her presenteres noen metoder og retningslinjer til å følge næringsstoffbalansen hos tomat- og agurkplantene.
Sammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2010 tok 835 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 147 også med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 37 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med eit standard dekningsbidrag som minst svarer til 8 ESU (europeiske storleikseiningar). For 2010 gjekk den grensa ved om lag 76 900 kroner. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådraget og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna blir behandla i eigne avsnitt i rapporten. […]
Forfattere
Terje HaugSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis deltar ca. 900 gårdsregnskap hvert år. Skatteregnskapene gjøres om til driftsregnskap og suppleres med tall for avlinger og arbeidsforbruk. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker på Østlandet tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2005–2009 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2009 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflatert etter konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.
Forfattere
Gro Steine Johanne KjuusSammendrag
Norsk matindustri produserer varer hovedsakelig til det norske forbrukermarkedet og er en sentral, og en helt nødvendig del av en komplett verdikjede for mat. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring, selv om samspillet med norsk primærnæring varierer noe etter produktsegment. Den landbruksbaserte delen av matindustrien, som foredler kjøtt, melk, egg, korn og poteter, har nærmest tilknytning til norsk jordbruksproduksjon. Men også den delen av matindustrien som driver med en høyere foredlingsgrad, den såkalte RÅK-industrien, og fiskeindustrien bruker i stor grad norskproduserte råvarer i sin produksjon. Med unntak av fiskevarebransjen, selger store deler av matindustrien produktene sine først og fremst i det norske markedet. Den største andelen av mat- og drikkevarer kjøpes i dagligvarebutikker og konsumeres i husholdningene. Den samlede forbruksutgiften til mat- og drikkevarer i norske husholdninger utgjorde ca. 226 mrd. kroner i 2010. En gjennomshusholdning brukte samlet. 46 530 kroner på mat- og alkoholfrie drikkevarer, eller 11,8 prosent av den totale forbruksutgiften (snitt 2007–2009). […]
Sammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2011 tok 857 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 139 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 37 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med eit standard dekningsbidrag som minst svarer til 8 ESU (europeiske storleikseiningar). For 2011 gjekk den grensa ved om lag 74 800 kroner. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådraget og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna blir behandla i eigne avsnitt i rapporten. […]
Forfattere
Reidun Pommeresche Berit SwensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Skandinavia dannar fjellbjørkeskog eit belte mellom barskogen si øvre grense og snaufjellet. Dette beltet kan vera frå 100- 200 høgdemeter. Fleire sterke arealbruksinteresser er knytt til fjell bjørkeskogen. Tradisjonelt har mykje av norsk seterbruk foregått her. Husdyrbeiting i utmark blir fortsatt drive i stort omfang. Fjellbjørkeskogen er viktig også for fl eire ville dyr og fuglar som lever i overgangssona mellom snaufjell og skog. Mykje av reiseliv knytt til fjellet har basis i fjellbjørkeskogen der det meste av faste anlegg er lokalisert. Det same gjeld privat hyttebygging og andre anlegg knytt til friluftsliv og rekreasjon.