Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Nesheim Geir FisknesSammendrag
Regjeringen har satt som mål at 30 % av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Det betinger stor utbygging av anlegg, noe som krever helt andre rammevilkår enn hva tilfellet er i dag. Produksjon av biogass i landbruket må rett og slett bli lønnsomt for at gårdbrukere skal kunne investere i egne anlegg. Biogass blir produsert ved at organisk materiale, som husdyrgjødsel, matavfall og slam, blir behandlet i en lufttett tank. Biogassen kan utnyttes til produksjon av strøm og varme, eller den kan oppgraderes til biodrivstoff. Det finnes ca. 30 biogassanlegg i Norge. De fleste av disse er basert på slam, bare noen få har husdyrgjødsel som viktigste råstoff.
Forfattere
Miroslav Matucha Nicholas Clarke Zora Lachmanová Sandor T. Forczek Květoslava Fuksová Milan GryndlerSammendrag
Chlorine - one of the most widespread elements on the Earth - is present in the environment as chloride ion or bound to organic substances. The main source of chloride ions is the oceans while organically bound chlorine (OCl) comes from various sources, including anthropogenic ones. Chlorinated organic compounds were long considered to be only industrial products; nevertheless, organochlorines occur plentifully in natural ecosystems. However, recent investigations in temperate and boreal forest ecosystems have shown them to be products of biodegradation of soil organic matter under participation of chlorine. It is important to understand both the inorganic and organic biogeochemical cycling of chlorine in order to understand processes in the forest ecosystem and dangers as a result of human activities, i.e. emission and deposition of anthropogenic chlorinated compounds as well as those from natural processes. The minireview presented below provides a survey of contemporary knowledge of the state of the art and a basis for investigations of formation and degradation of organochlorines and monitoring of chloride and organochlorines in forest ecosystems, which has not been carried out in the Czech Republic yet.
Forfattere
Richard Meadow Anette Sundbye Ingeborg Klingen Karin Westrum Nina Trandem Nina Johansen Sverre Kobro Toril Sagen Agnethe ChristiansenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne SickelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Bioprospecting covers commercial purpose research and development, building on use of natural occurring compounds, all the way from first discovery, over patenting, benchmarking, improvement, development and commercialization.
Forfattere
Espen Govasmark Børge Holen Jessica Stäb Mirja Salkinoja-Salonen Douwe Hoornstra Hilde Østlie Tommy NesbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Govasmark Børge Holen Jessica Stäb Mirja Salkinoja-Salonen Douwe Hoornstra Hilde Marit Østlie Tommy NesbakkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
UMB utarbeidet i 2007 en rapport for Follo Ren hvor man utredet mulighetene for behandling av organisk avfall fra Follo og Indre Østfold Renovasjon sammen med husdyrgjødsel fra UMB og nærliggende gårder i en biogassprosess. Det ble foreslått at matavfallet ble samlet inn sammen med restavfallet og sortert etter Ludvikametoden. Bioforsk ble bedt om å se på mulighetene for å benytte en forventet biorest fra denne prosessen til landbruksformål, og har på denne bakgrunn utarbeidet denne rapporten. Rapporten omhandler kun våte biogassprosesser, ikke tørre prosesser og vurderingen er gjort på grunnlag av kun et lite antall prøver. Tungmetallinnholdet i mellomproduktet rett etter Ludvikabehandlingen var lavt og holdt kvalitetsklasse 0 og I i henhold til gjødselvareforskriften, mens biogasspotensialet var høyt. En biogass-behandling av dette materialet vil imidlertid kunne øke konsentrasjonen av tungmetaller. På denne bakgrunn konkluderes det med at produktet man får etter behandling i Ludvikaprosessen vil kunne danne et egnet gjødselprodukt i en våt biogassprosess under forutsetning av at bioresten lar seg oppkonsentrere med hensyn til næringssalter mens konsentrasjonen av tungmetaller holdes innenfor gjødselvareforskriftens krav, og videre at innholdet av organiske miljøgifter er lavt. Det er også en forutsetning at man klarer å redusere innholdet av fremmedlegemer i den ferdige bioresten, noe FolloRen mener å kunne løse gjennom prosesstekniske forbedringer. Dersom man ikke oppkonsentrerer sluttproduktet med hensyn til næringssalter, vil det alternativt kunne benyttes som et jordforbedringsmiddel.Man bør være oppmerksom på at det foreligger en skepsis til sentralsortering av matavfall fra husholdningene som utgangspunkt for gjødsel og jordforbedringsmidler til matproduksjon, dersom matavfallet behandles sammen med det som oppfattes som restavfall. Dette kan skape betydelige utfordringer med hensyn til avsetning av restproduktene til landbruksformål, og det anbefales at det i denne sammenheng utføres en egen risikoanalyse. Dersom begrepet husholdningsavfall benyttes, bør forskjellen mellom hva som ligger i begrepet restavfall og husholdningsavfall avklares. En egen "dunk" for restavfall hos abonnentene vil kunne løse dette problemet.