Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Presentasjon av bisam, økologi innvandring og miljøkonsekvenser. En del av feltkurs for studenter fra Univ i Tromsø, Fskerihøgskolen i kurset Aquatisk biodiversitet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I slutten av august 2006, vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene. Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk. I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap. Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/). Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR. I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi FagnaSammendrag
Serie om forskning i Møre og Romdal sendt på lokalradio delvis nasjonalt. Respekt for meitemarken, forskar Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk Hjorten vandrar langt, forskar Erling Meisingset, Bioforsk Økologisk Graset påverkar mjølka, forskar Håvard Steinshamn, Bioforsk Økologisk Bør kalven få die?, forskar Britt I. Foseide Hendriksen, Bioforsk Økologisk Fjerdeklassingane forskar, rådgjevar Kirsty McKInnon, Bioforsk Økologisk
Forfattere
Louis Boumans Espen AarnesSammendrag
A copula of brightly coloured blue craneflies were photographed in Finnmark, northern Norway. The species is identified as Tipula (Beringotipula) unca Wiedemann, 1817, and the blue colour is hypothesised to result from a blatant infection with an invertebrate iridovirus (IIV). It is the first report of a naturally occurring putative IIV infection in adult craneflies.
Forfattere
Louis Boumans Espen Tangen AarnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
sigrun auneSammendrag
Alstahaug kommune ønsker å omregulere og tilrettelegge for nytt boligfelt i Stamnesmarka øvre i Sandnessjøen. I den forbindelse har kommunen bedt Bioforsk Nord Tjøtta om å foreta en botanisk kartlegging og påfølgende konsekvensutredning av tiltaket. Registrering av vegetasjonstyper og rødlistede arter, samt søk etter tidligere registreringer har dannet grunnlaget for verdisetting av de botaniske forholdene i planområdet. Utredningen inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av mulige konsekvenser av tiltaket for floraen i planområdet.