Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Bringebær (Rubus idaeus L.) er en økonomisk viktig bærart som er rik på antioksidanter og andre bioaktive forbindelser. Forskningen på innholdsstoffer i bringebær har hatt fokus på sortsvariasjon og effekt av håndtering, høsting og lagring. Det er derimot liten kunnskap om hvilken påvirkning miljøfaktorer som temperatur og lys har på innholdsstoffer. Bruk av plasttunneler i bringebærproduksjonen har økt i Norge, som i verden for øvrig. Dette fører til endringer i klimaet, som påvirker planteveksten, men som også kan påvirke innholdsstoffene i bæra. Her presenterer vi resultater fra en undersøkelse på virkningen av temperatur på bærkvalitet hos bringebærsorten "Glen Ample" (Remberg et al. 2010). Langskudd av bringebær i potter ble lagret ved -2°C igjennom vinteren og satt i en åpen plasttunnel fra 1. juni til blomstring (uke 22 til 30). Plantene ble deretter flyttet til klimarom ved 12, 18 og 24°C, og naturlig daglengde. Bær ble høstet to ganger i uka i 7 uker, for registrering av avling og bærstørrelse. I tillegg ble bær høstet i uke 33, 35 og 37, fryst ned og lagret ved -20°C til seinere kjemiske analyser. Bærene ble analysert for tørrstoff, oppløst sukker, titrerbar syre, pH, farge, L-askorbinsyre (C-vitamin) og antioksidant aktivitet (FRAP). Prosedyrer for kjemiske analyser er beskrevet av Remberg et al. (2007). Høg temperatur reduserte bærstørrelsen, men økte samtidig tørrstoffinnholdet i bæra. Med økt tørrstoffinnhold økte også konsentrasjonen av antioksidanter, oppløst sukker og titrerbar syre, samt farge og pH. Dette skyldtes imidlertid hovedsakelig en fortynningseffekt av store bær. Når analyseresultata ble uttrykt på friskvektbasis, ble derfor mye av temperatureffekten borte. Uansett beregningsmåte var imidlertid innholdet av C-vitamin størst ved låg temperatur. Resultata viser at temperaturen har motsatt effekt på bærstørrelse og konsentrasjonen av antioksidanter og andre viktige innholdsstoff, bortsett fra C-vitamin. Ettersom bærstørrelse er en viktig kvalitetsfaktor i seg selv, vil en dyrkingstemperatur på 12-18°C være et optimalt kompromiss ved dyrking av bringebær i plasttunnel. En slik temperatur vil også gi bær med høgt C-vitamin innhold. Referanser Remberg, S.F., Måge, F., Haffner, K. and Blomhoff, R. 2007. Highbush blueberries Vaccinium corymbosum L., raspberries Rubus idaeus L. and black currants Ribes nigrum L. - influence of cultivar on antioxidant activity and other quality parameters. Acta Hort. 744: 259-266. Remberg, S.F., Sønsteby, A., Aaby, K. and Heide, O.M. 2010. Influence of postflowering temperature on fruit size and chemical composition of Glen Ample raspberry (Rubus idaeus L.). J. Agric. Food Chem., 58: 9120-9128.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Fr Lassen Lars John Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy Robertson Georg Kapperud Bjørn Tore Lunestad Truls Nesbakken Karin Maria Nygård Michael A. Tranulis Morten Tryland Siamak Pour Yazdankhah Karl Fredrich EcknerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Lassen Karl Eckner Lars Hem Lars Nesheim Espen Rimstad Lucy RobertssonSammendrag
I forbindelse med gjennomgang av "Forskrift om gjødselvarer mv. av organiskopphav" har Mattilsynet(MT) sett behov for å vurdere dagens hygieneparagraf. Forskriftenstiller i dag krav til at produkter og bruken av dem, "inkludert sannsynlig misbruk",ikke skal medføre fare for overføring av sykdomssmitte til mennesker, dyr og planter.Det er pr i dag krav til at produktene ikke skal inneholde salmonellabakteriereller infektive parasittegg og at innholdet av termotolerante koliformebakterier (TKB) skal være mindre enn 2500 CFU pr gram TS (tørrstoff). Flere harstilt spørsmål til om TKB er egnet som indikatororganisme. MT har bedt VKM om ågjøre en vurdering av hvilke indikatororganismer som egner seg for å vise atproduktene har vært gjennom en tilfredsstillende hygienisering for å unngåsykdomssmitte til planter, dyr og mennesker. MT har også bedt om en generellkommentar til dagens krav og praksis. Hovedkonklusjonene er at de viktigsteparametrene for å sikre trygge produkter i denne sammenheng er rutinemessigdokumentasjon av prosessindikatorene som influerer på mikrobenesoverlevelsesevne, herunder særlig hvilken temperatur som er oppnådd gjennom hvorlang tid (eksponeringstid), eventuelt ved hvilken pH-verdi. Mikrobielleproduktindikatorer vil bare være et supplement til dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkinga er ei vidareføring av prosjektet Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008.2 Den utvida undersøkinga tar for seg rekneskapsåret 2009, og samanliknar 2009-tala med tala frå 2008. Analysen omfattar ei prosjektgruppe med 18 bruk som hadde stor utbygging i 2002-2007 og ei referansegruppe som er dei 57 mjølkebruka som var med i driftsgranskingane frå dei to fylka i 2008 og 2009. Rekneskapen for prosjektgruppa er gjort opp etter same prinsipp som i driftsgranskingane. […]
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.