Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Fredrik Bøhler Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å beskrive presisjon og systematiske feil ved tradisjonell høydebonitering (Tveite 1977) i eldre naturskog av gran i høyereliggende skog på indre Østlandet. Dessuten ville vi teste vegetasjonsbonitering (Nilsen & Larsson 1992) og noen mulige korreksjoner av alder ved høydebonitering. Langs bestandsgrenser forårsaket av beltehogster eller eiendomsgrenser, plasserte vi 17 par prøveflater i kommunene Sør Fron, Ringebu og Øyer 700–900 m o.h. Hvert par bestod av én prøveflate i naturskog og én i den tilgrensende kulturskogen slik at det innen par var minst mulig forskjell i høyde over havet, vegetasjonstype, terrengform og jordsmonn. Resultatene viste at tradisjonell høydebonitering ga en gjennomsnittlig underbonitering på 4,2 m. Underboniteringen økte med alder mens overhøyden bare økte svakt med alder. Modellene for alderskorreksjon antyder at avviket i naturskogens overhøydeutvikling fra bonitetskurvene avhenger av vindeksposisjon og jorddybde. Vegetasjonsbonitering ga en underbonitering i samme størrelsesorden som tradisjonell høydebonitering. Underboniteringen skyldes en forskjell i høydeutvikling mellom natur- og kulturskog som vanskelig kan relateres til en enkeltårsak, og som vi fra litteratur på fagfeltet henfører til bl.a. forskjeller i tetthet og genetisk opphav. Vi anbefaler å bruke den presenterte modell 3-alder for alderskorreksjon ved bonitering i naturskog av gran 50–300 høydemeter under skoggrensa der overhøydetrærne er eldre enn 100 år på indre Østlandet.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annika Höjer Steffen Adler Håvard Steinshamn Søren Krogh Jensen Kjell Martinsson Anne-Maj GustavssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alhaji S. Jeng Wilkson I Makumba Jeremiah OkeyoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bringebærplanten er en økonomisk viktig bærvekst som dyrkes i betydelig omfang i alle geografiske områder med temperert eller kjølig klima. På grunn av sin økonomiske betydning har bringebærplanten vært gjenstand for omfattende undersøkelser, og ny kunnskap om plantens biologi har stadig kommet til. Utviklingen i handelsdyrkingen har i den seinere tid gått i retning av utvidet dyrking i plasttunneller eller veksthus for å utvide sesongen og bedre bærkvaliteten. Dette stiller nye krav til forståelsen av hvordan vegetativ vekst, blomstring og årstidsrytme hos plantene er regulert av klima og kulturtiltak. I denne artikkelen gir vi en oversikt over grunnleggende trekk ved bringebærplantens bygning samt viktige reaksjoner på vekstklima og ulike kulturtiltak.
Sammendrag
Regionalt forskingsfond Vestlandet har gitt støtte til eit tre-årig prosjekt kalla ”Bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen; kortnamn BRINGINN”. Prosjekteigar er Innvik Fruktlager medan Bioforsk har det faglege og administrative ansvaret. Kortnamnet BRINGINN spelar på at bringebær må inn i tunnel eller veksthus skal ein klare å utvide sesongen, og at ein må vere innovative for å lukkast med eit slikt prosjekt. Omsetningsledda ser at det er rom for meir norske bringebær i marknaden, men det er viktig at vidare produksjonsvekst i hovudsak kjem i skuldersesongane for å unngå å mette marknaden midt i sesongen med påfølgande negativ prisutvikling.