Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Kjell Handeland Rebecca K. Davidson Hildegunn Viljugrein Anders Mossing Erling Meisingset Marianne Heum Olav Strand Ketil IsaksenSammendrag
Nematodes of the genera Elaphostrongylus and Dictyocaulus are associated with disease in semi-domesticated tundra reindeer and farmed red deer whereas less knowledge exists in the wild. Their first stage larvae (L1) develop to the infective third stage (L3) in the environment; Elaphostrongylus spp. within intermediate gastropod hosts and Dictyocaulus spp. as free-living larvae. Larval development of Elaphostrongylus is highly temperature dependent with a developmental minimum of 9–10 °C. Larval development of Dictyocaulus spp. may occur at low temperatures (5 °C) but the larvae are sensitive to desiccation. We examined the prevalence and intensity of Elaphostrongylus spp. and Dictyocaulus spp. infections in six wild reindeer and two wild red deer populations in relation to altitude, temperature and rainfall in their respective main summer pasture area over the 5 summers prior to sampling. The parasitological examination was based upon morphological identification of L1 in the faeces of hunted animals. Altitude was calculated from animal position data and temperature and precipitation by means of a nationwide gridded data set. Temperature decreased with increasing altitude, from 13.3 °C for the lowest located red deer population (300 m) to 6.1 °C for the highest located reindeer population (1400 m). No significant relationship between altitude and rainfall was identified. Elaphostrongylus spp. infection decreased in prevalence with increasing altitude, being identified in 89% of investigated samples from the lowest located population and in 3% of samples from the highest. The prevalence of Dictyocaulus spp. infection varied between 28 and 80% and no relationship with altitude was found. The intensity of Elaphostrongylus spp. infection was low in reindeer and moderate in red deer whereas the intensity of Dictyocaulus spp. infection was moderate in both species. Our results indicated that the climatic conditions in all areas studied were suitable for Dictyocaulus spp., whereas summer temperature was a restrictive factor for Elaphostrongylus sp. in reindeer.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og redusert fosforstatus i jord, og kombinasjoner av disse tiltakene. Resultatene er gitt på forskjellige administrasjonsnivåer: (1) for hele Vestfold og Telemark fylke, (2) for 13 vannområder og (3) for 49 nedbørfelter innenfor vannområdene.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
EAT-Lancet-rapporten «Food in the Anthropocene» ble publisert i det velrenommerte tidsskriftet Lancet 17.januar 2019, og rapporten har fått mye oppmerksomhet i ettertid. Til sammen 37 forskere og eksperter har bidratt i arbeidet med rapporten, der målet har vært å beskrive et universelt, sunt referanse-kosthold kvantitativt, som integrerer globale, vitenskapelige grenseverdier for å redusere miljøødeleggende matproduksjon på alle nivå. I denne NIBIO-rapporten er EAT-Lancet-rapporten vurdert fra ulike perspektiv; fra et vitenskapelig ståsted, fra et realpolitisk ståsted, fra et nasjonalt ståsted og fra et forbrukerperspektiv. Her fokuseres det på bærekraftsanalysene i EAT-Lancetrapporten, og ikke på de ernæringsmessige vurderingen, selv om de sistnevnte absolutt kan diskuteres.....
Sammendrag
I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....
Sammendrag
Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ti åra. Det er samtidig vanskelig å finne alternativer som kan kompensere for nedbygging av jordbruksareal. Rapporten gir en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet, og kvaliteter ved jordbrukets ressursgrunnlag i regionen. Rapporten gir også en oversikt over bruk av jordbruksarealene, omdisponering og nedbygging av jordbruksareal i regionen, og mulige kompenserende tiltak knyttet til dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne utredningen tar for seg konsekvensene for naturmangfoldet ved anlegg av en slqrtebane på Lahaug i Skedsmo kommune. Konsekvensutredningen er metodisk basert på offentlige veiledere. Planområdet ligger på østsiden av Skjetnemarka og er på 119 daa. Tiltaket består i hovedsak av å sprenge en skytebane ned i en markert kolle i terrenget samt etablere en høy støyvoll omkring base1t på tilkjø1te masser. Feltkartleggingen ble gjennomført i oktober og november 2017, men avgrensning av naturtyper samt verdisetting baserer seg også på eksisterende artsinformasjon. Samlet verdi ble vurde1t til "Stor verdi". Samlet omfange ble vurdert til "Stort omfang". Samlet konsekvens av etablering av slq,tebane på Lahaug vurderes som "Stor verdi" til "Meget stor negativ".
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Margrethe Helgesen Marije Oostindjer Erik K. Arnesen Laila Dufseth Ellen-Margrethe HovlandSammendrag
«Nudges» eller såkalte små dytt kan gjøre det lettere for folk å ta bedre valg, som (for eksempel) å spise sunnere, uten å begrense valgfriheten/tilgjengeligheten. Denne studien undersøkte om små endringer eller dytt i en sykehuskantine kunne hjelpe pasienter til å velge sunnere og mer «hjertevennlig mat». Prosjektets mål var å utvikle og teste ut et sett med enkle og lite kostbare «nudging»-metoder som gjør det lettere å velge mer helseriktig mat, å vise om metodene eller tiltakene gav endringer i spiseatferd og lage en praktisk veileder som beskriver resultatene og erfaringene fra prosjektet slik at disse kan brukes av kjøkkenansvarlige på andre spiseplasser.
Forfattere
Elisabeth Jenssen Anna Landrø Hjelt Ole Kristian Stornes Jostein Vasseljen Eystein Ystad Kristin Tolstad UggenSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av oppdrag fra Miljødirektoratet. Oppdraget gjelder grunnlag for vurdering av tilskuddssatser til omstilling grunnet rovvilttap og -skader som fremgår av Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt. Det er gjennomført beregninger for omstilling til tre ulike produksjoner, i to ulike geografiske regioner for hver av produksjonsformene. Produksjonene det gjelder er storfekjøttproduksjon, melkeproduksjon og potetproduksjon. Det er samtidig skilt på store og små sauebruk innenfor hver region. Beregningene er gjort på grunnlag av data fra Driftsgranskingene i jordbruket i perioden 2008 til 2017, ved hjelp av planleggingsprogrammet NORKAP og standard dekningsbidragskalkylerSatsen skal dekke det fremtidige tapet ved å omstille til annen landbruksrelatert næringsvirksomhet, og er beregnet på bakgrunn av nåverdi av tapt arbeidskapital. Med andre ord skal brukeren sitte igjen med like mye som før omstillingen, når alle inntekter og kostnader knyttet til produksjonen, privat, tilleggsnæring og investeringer er lagt til og trukket fra.