Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Aim Root growth strategies may be critical for seeding survival and establishment under dry conditions, but these strategies and their plasticity are little known. We aim to document the ability of young grass seedlings to adjust their root system architecture, root morphology and biomass allocation to roots to promote water uptake and survival under progressive drought. Methods Seedlings growing in columns filled with sand and exposed to drought or well-watered controls were repeatedly harvested for determination of biomass fractions, root length, −architecture and -morphology in a greenhouse experiment. Allometric scaling exponents and standardised major axis regression were used to investigate allocation patterns. Results Young seedlings were able to sustain leaf turgor and functions during eight weeks of progressive drought through phenotypic plasticity of the primary root system producing deeper and simpler roots. Biomass allocation to roots decreased or did not respond, and other components of root morphology showed only moderate plasticity. Conclusion Our results suggest that morphological and architectural plasticity of the primary root system may well be key features for dehydration avoidance and survival in grass seedlings under moderate drought when allocation of biomass to roots and development of secondary roots are constrained.
Sammendrag
Root and butt-rot (RBR) has a significant impact on both the material and economic outcome of timber harvesting, and therewith on the individual forest owner and collectively on the forest and wood processing industries. An accurate recording of the presence of RBR during timber harvesting would enable a mapping of the location and extent of the problem, providing a basis for evaluating spread in a climate anticipated to enhance pathogenic growth in the future. Therefore, a system to automatically identify and detect the presence of RBR would constitute an important contribution in addressing the problem without increasing workload complexity for the machine operator. In this study we developed and evaluated an approach based on RGB images to automatically detect tree-stumps and classify them as to the absence or presence of rot. Furthermore, since knowledge of the extent of RBR is valuable in categorizing logs, we also classify stumps to three classes of infestation; rot = 0%, 0% < rot < 50% and rot >= 50%. In this work we used deep learning approaches and conventional machine learning algorithms for detection and classification tasks. The results showed that tree-stumps were detected with precision rate of 95% and recall of 80%. Using only the correct output (TP) of the stump detector, stumps without and with root and butt-rot were correctly classified with accuracy of 83.5% and 77.5%. Classifying rot to three classes resulted in 79.4%, 72.4% and 74.1% accuracy for stumps with rot = 0%, 0% < rot < 50% and rot >= 50\%, respectively. With some modifications, the algorithm developed could be used either during the harvesting operation to detect RBR regions on the tree-stumps or as a RBR detector for post-harvest assessment of tree-stumps and logs.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Rogaland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2017 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Buskerud å starte en skjøtselsplanprosess samt å re-registrere engarealene på Rajehaugen i Kongsberg kommune. Det ble utført flere befaringer i 2017 og i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av den nordre slåttemarkslokaliteten fra Bøstullen til Øienstullen med blant annet store forekomster av søstermarihånd.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.
Forfattere
Samuel Wilkinson Melissa Magerøy Ana López Sánchez Lisa M. Smith Leonardo Furci T. E. Anne Cotton Paal Krokene Jurriaan TonSammendrag
As primary producers, plants are under constant pressure to defend themselves against potentially deadly pathogens and herbivores. In this review, we describe short- and long-term strategies that enable plants to cope with these stresses. Apart from internal immunological strategies that involve physiological and (epi)genetic modifications at the cellular level, plants also employ external strategies that rely on recruitment of beneficial organisms. We discuss these strategies along a gradient of increasing timescales, ranging from rapid immune responses that are initiated within seconds to (epi)genetic adaptations that occur over multiple plant generations. We cover the latest insights into the mechanistic and evolutionary underpinnings of these strategies and present explanatory models. Finally, we discuss how knowledge from short-lived model species can be translated to economically and ecologically important perennials to exploit adaptive plant strategies and mitigate future impacts of pests and diseases in an increasingly interconnected and changing world.
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege UlfengSammendrag
Ut mot havet, i den lille kommunen Sømna, har jordsmonnet lagt grunnlaget for et framgangsrikt jordbruk. Kunnskap om jordsmonnet er nødvendig for en aktiv og bærekraftig landbruksdrift.
Sammendrag
Ved foten av Norges nest høyeste fjell, Glittertind, rager et grønt og frodig tre i det ellers så kortvokste landskapet, 1404 meter over havet. Fint tenker kanskje noen. Et farevarsel, mener forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO). Tendensen er at Norge blir grønnere og at det gror igjen. Det går fort. Det ser vi på bildene fra 50 år siden. Det tar ikke lang tid, forteller Oskar Puschmann, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).