Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Ann Katrin Holtekjølen Anne Kjersti Uhlen Stefan Sahlstrøm Mauritz ÅssveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Rune Karlsen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Jarle I. Holten Sølvi WehnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekninga Ringebu Sør til Otta i Gudbrandsdalen. Bioforsk fekk i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger oppdraget med å foreslå metoder for etablering av vegetasjon langs den nye traseen. Ei viktig målsetting har vore å ta vare på mest muleg av dei biologiske verdiane som blir ramma av utbygginga.
Sammendrag
Myr kan fungere som et betydelig lager, eller kilde til, atmosfærisk karbon og spiller derfor en viktig rolle i den globale strålingsbalansen. Bioforsk har i samarbeid med UMB satt i gang utvikling av flere forskningsprosjekter for å studere klimagassutslipp fra myr, med spesiell vekt på virkning av jordbruksdrift.
Sammendrag
Ved Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse på Ås kan yrkes- og hobbydyrkere få identifisert skadegjørere som finnes på jord- og hagebruksvekster i Norge; insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier og virus. I tillegg kan ugras og andre planter identifiseres.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Bioforsk tar i dette prosjektet initiativ til å utvikle vekstmedier som er mer klimanøytrale, basert på resirkulerte næringsstoffer og anriket med mykorrhizasopp og andre mikroorganismer. Framtidige bruksområdene spenner fra oppal av planter i økologiske og konvensjonelle gartnerier og planteskoler, via grøntanleggssektoren til hobbybrukere.
Forfattere
Liv Ostrem Harald VoldenSammendrag
Fiberinnhaldet utgjer ein viktig del av fôrkvaliteten i grovfôr der NDF og ufordøyeleg NDF er viktige faktorar. Raisvingelsortar av raigrastypen har ein fôrkvalitet på linje med fleirårig raigras, medan raisvingelsortar av svingeltypen (t.d. Hykor) har høgre innhald både av NDF og ikkje minst ufordøyeleg NDF som gjer det viktig å få hausta slike sortar ved rett utvikling. Timotei har generelt eit høgt innhald av NDF-relaterte faktorar, og raisvingelsortar av raigrastypen kan betra den totale fôrkvaliteten i ei timoteibasert frøblanding.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
I forsøket som blir presentert her, og i interne prøvingar hos Graminor, har kandidatsorten FuRs0463 gitt høg tørrstoffavling av god kvalitet. I offisiell prøving kom sorten diverre ikkje så godt ut, og sorten er førebels ikkje tilrådd godkjent. Viktigaste grunn er varierande overvintringsevne. Både i offisielle og interne sortsprøvingar er det med kandidatsortar som viser betre overvintringsevne og meir stabil avling over år.
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er ein interessant ny hybridgrassart som er komen i dyrking i fleire europeiske land. I Norge er raisvingel interessant fordi avlingsnivået er høgt og fôrkvaliteten god. Med få unntak har raisvingelsortane svak overvintringsevne og er dermed lite varige. Desse karakterane har stor samanheng med artane som er brukt i hybriden. Ein fordel med raisvingel er den store evna til gjenvekst etter andre og særleg tredje slått. Dette gjer raisvingel til eit godt beitegras utover ettersommaren og hausten når dei tradisjonelle grasartane har sterkt nedsett vekst.