Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av produksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike bevaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Dominika Krzeminska Alexander Melvold EngebretsenSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2018. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2018 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2018: 28 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 20 % gras, 17 % vårkorn med høstpløying, 20 % høstkorn med høstpløying, 13 % høstharving til vår- og høstkorn, og 2 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,8 kilotonn SS og 6,4 tonn TP. Resultatene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med resultatene fra foregående år pga. at ny beregningsmetode med nye erosjonsrisikokart som grunnlag er brukt for 2018. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2018 samlet inn prøver til DNA analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for tiende år på rad. Av de 1007 prøvene som ble samlet inn i 2018, ble 984 prøver inkludert i den genetiske analysen (720 ekskrementprøver, 252 hårprøver og 12 vevsprøver) og 53 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 447 prøver (45 %) en full DNA-identitet, og det ble fra disse prøvene påvist 138 ulike bjørner; 63 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en økning på 10 % (13 individer) sammen-lignet med 2017, mens kjønnsfordelingen bare har endret seg med 2% i samme periode. Dette er det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2013, og det høyeste antallet hunnbjørn regi-strert siden overvåkningen startet i 2009. Forekomsten av brunbjørn er hovedsakelig konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (44) og Trøndelag (32) som tidligere. Av det totale antallet bjørner påvist i 2018 er 59 % (81 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en reduksjon i gjenfunn på 6 % i forhold til i fjor. Dette er den laveste andelen gjenfunn siden 2009. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 87 indi-vider (63 %). Estimatet for 2018 på 7,7 ynglinger er det høyeste anslaget siden overvåkningen startet i 2009, og er en økning fra 2017 hvor estimatet lå på 6,9 ynglinger. I rovviltregion 5 (Hedmark) ligger antallet estimerte ynglinger i år, som i fjor, over bestandsmålet på 3 årlige ynglinger. De andre rovviltregionene ligger under bestandsmålet i 2018.
Sammendrag
Liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er den viktigste virusvektoren i jordbær på verdensbasis. Denne bladlusa er regulert som karanteneskadegjører og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er aldri tidligere funnet på jordbærplanter i Norge. På oppdrag fra Mattilsynet ble det i 2017 startet et toårig kartleggingsprogram for å dokumentere status for liten jordbærbladlus. Prøveuttaket var begge år konsentrert til bærfelt av jordbær som var etablert med importerte planter. Sommeren 2018 ble det samlet 111 bladprøver, hver bestående av 100 blader, fra jordbærfelt plantet i perioden 2016- 2018. Liten jordbærbladlus ble ikke funnet. I løpet av 2017 og 2018 er da til sammen 21 100 jordbærblader undersøkt for C. fragaefolii uten funn. Rapporten oppsummerer hvilke bladlusarter som ble funnet i OK-programmet; den klart vanligste var stor jordbærbladlus (Acyrthosiphon malvae). Denne arten er vist å kunne overføre minst ett jordbærvirus (jordbær-nervebåndvirus)…..
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I forbindelse med planer om etablering av IKEA varehus i Vestby, er det gjennomført avlingsregistreringer på området for planlagt varehus ved Deli og et område med oppfylt leirjord ved Nedre Rød. Avlingsnivået på jordsmonnet ved Deli var høyt i alle registreringsårene fra 2014 til 2017, og det ble oppnådd store avlinger av vårhvete, bygg, havre og åkerbønner. På det oppfylte arealet på Nedre Rød ble det registrert store avlingsvariasjoner både mellom år og mellom ulike deler av området.
Sammendrag
Dette er den første rapporten om potensialet for additivet NanoPro til å redusere doseringen av de to mest brukte fungicider for bekjemping av mikrodochium flekk (Microdochium nivale), den økonomisk viktigste sykdommen på golfbaner i Skandinavia. Forsøket ble gjennomført fra 14.sept. 2018 til 1.mai 2019 på en tunrappgreen ved NIBIO Turfgrass Research Centre Landvik. Bruk av NanoPro 292 ml/ha i tankblanding, først med det systemiske fungicidet Delaro® SC 325 den 19.sept.18 og deretter med kontakt fungicidet Medallion® TL den 15.nov.18 gjorde det mulig å oppnå samme sykdomskontoll med 30-60 % mindre dose av fungicid. Virkningen av NanoPro var bedre med Medallion® TL enn med Delaro® SC 325. Våre foreløpige data tyder på at NanoPro kan være et viktig hjelpemiddel for å redusere forbruket av soppmidler på golfbaner. Forsøket bør gjentas ett år for å dokumentere effekten av NanoPro igjennom en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift.