Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
In this educational tool kit, your pupils will learn about the amazing and sometimes odd ways animals have adapted to living, especially in polar extreme environments. This is part 1 of a series of three tool kits on the topic. Part 1 gives an introduction and explains principles of evolutionary adaptations in view of climate change. Part 2 is about animals in the taiga, while part 3 is about animals on the tundra.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
I denne læringspakka vil elevene lære om hvorfor og hvor det finnes en region vi kaller Fennoskandia. Vi forteller om kulturer for utendørsliv, som man finner på tvers av landegrensene her. I en egen utforsker-lab vil elevene utforske livsmestring: at ved å lære om andres kultur, kan vi lettere akseptere den selv om vi ikke liker den.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
I denne læringspakka vil du lære om de fantastiske (og noen ganger rare) tilpasningene som dyr har til det å leve i sitt miljø, spesielt under polare ekstreme forhold. Du vil få innblikk i hvordan forskerne tror disse dyrene vil takle et varmere klima. Dette er del 1 av 3 i en serie. Den er introduksjon til faget, mens del 2 og del 3 er om dyrene i taiga og på tundra.
Sammendrag
Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO sammen med de russiske statlige naturreservatene «Kandalaksha» og «Pasvik». Hovedmål-setningen i prosjektet er å øke kompetansen og interessen for naturfag i skolen, samt å stimulere til kontakt mellom norske og russiske lærere og elever.
Sammendrag
Hardangervidda nasjonalpark er ikke urørt natur, men er formet av 9500 år med menneskelig aktivitet. Vi må forstå sammenhengen mellom kulturarv og naturarv. Det er nøkkelen til god forvaltning av vidda, mener forskere Véronique Karine Simon fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bolette Bele fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). De vil lære av lokalbefolkningen.
Sammendrag
Den nordnorska sommaren med midnattssol och låga temperaturer är en av de saker som lockar tusentals turister till norra Norge varje år. Det speciella klimatet innebär en mer intensiv växtsäsong men även problem med stammar som går sönder och rötter som spricker – en stor utmaning för nordnorska producenter av bär, potatis och grönsaker. Nu vill NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Tromspotet bättre förstå de nordnorska odlingsförhållandena, så att de kan minska skadorna och öka den gröna produktionen.
Forfattere
Ruben Alexander Pettersen Claudia Junge Kjartan Østbye Tor Atle Mo Leif Asbjørn VøllestadSammendrag
Understanding how populations are structured in space and time is a central question in evolutionary biology. Parasites and their hosts are assumed to evolve together, however, detailed understanding of mechanisms leading to genetic structuring of parasites and their hosts are lacking. As a parasite depends on its host, studying the genetic structure of both parasite and host can reveal important insights into these mechanisms. Here, genetic structure of the monogenean parasite Gyrodactylus thymalli and its host the European grayling (Thymallus thymallus) was investigated in 10 tributaries draining into the large Lake Mjøsa in Norway. The population genetic structure of spawning grayling was studied using microsatellite genotyping, while G. thymalli was studied by sequencing a mitochondrial DNA gene (dehydrogenase subunit 5). Two main genetic clusters were revealed in grayling, one cluster comprising grayling from the largest spawning population, while the remaining tributaries formed the second cluster. For both taxa, some genetic differentiation was observed among tributaries, but there was no clear isolation-by-distance signature. The structuring was stronger for the host than for the parasite. These results imply that moderate to high levels of gene flow occur among the sub-populations of both taxa. The high parasite exchange among tributaries could result from a lack of strong homing behavior in grayling as well as interactions among individual fish outside of the spawning season, leading to frequent mixing of both host and parasite.
Sammendrag
BACKGROUND: Bud dormancy is a quantitative condition that is gradually acquired and lost. Better and more convenient methods for assessment of the time of dormancy entrance of woody plants are highly needed. OBJECTIVE: To demonstrate a simple and convenient method for determination of dormancy in woody plants. METHODS: We employed a seasonal series of soft tipping of vigorously growing annual shoots and used the loss of ability of subtending lateral buds to break and grow as a measure of entrance into dormancy. RESULTS: There was a gradual decline in the ability of the buds to burst and grow during the month of July and early August, culminating with a complete loss of this ability. This coincided with the known time of growth cessation and dormancy induction in shoots of intact plants and occurred in the berry shrubs raspberry and black currant and the forest tree silver birch. CONCLUSIONS: The decline and loss of ability of the buds to grow during late summer is a direct expression of the entrance of buds into the state of endodormancy, rendering the tipping method a simple and convenient method for precise determination of the time of entrance into dormancy in woody plants.
Forfattere
Annika M. Felton Emma Holmström Jonas Malmsten Adam Felton Joris P.G.M. Cromsigt Lars Edenius Göran Ericsson Fredrik Widemo Hilde Karine WamSammendrag
Diet quality is an important determinant of animal survival and reproduction, and can be described as the combination of different food items ingested, and their nutritional composition. For large herbivores, human landscape modifications to vegetation can limit such diet-mixing opportunities. Here we use southern Sweden’s modified landscapes to assess winter diet mixtures (as an indicator of quality) and food availability as drivers of body mass (BM) variation in wild moose (Alces alces). We identify plant species found in the rumen of 323 moose harvested in Oct-Feb, and link variation in average calf BM among populations to diets and food availability. Our results show that variation in calf BM correlates with variation in diet composition, diversity, and food availability. A varied diet relatively rich in broadleaves was associated with higher calf BM than a less variable diet dominated by conifers. A diet high in shrubs and sugar/starch rich agricultural crops was associated with intermediate BM. The proportion of young production forest (0–15 yrs) in the landscape, an indicator of food availability, significantly accounted for variation in calf BM. Our findings emphasize the importance of not only diet composition and forage quantity, but also variability in the diets of large free-ranging herbivores.
Sammendrag
Bakgrunnen for rapporten var et behov for å utvikle og kommunisere et bedre faglig grunnlag for å definere og forstå hva bærekraftig matproduksjon innebærer i et helhetlig perspektiv, samt et behov for å forstå hvilke kriterier som bør inngå i utvikling av et kunnskapsgrunnlag. Matproduksjon som en del av et helhetlig matsystem drøftes i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, samt utfordringer knyttet til matsystemet. Det nasjonale og internasjonale kunnskapsgrunnlaget gjennomgås, og rapporten gjennomgår sentrale begreper i tilknytning til bærekraft. I tillegg til de tre dimensjonene miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, presenteres styringsmessig bærekraft som en fjerde dimensjon. Kriterier og rammeverk drøftes, og SAFA foreslås som et rammeverk som kan tilpasses norske forhold, med tilhørende gjennomgang av forslag til tilpasninger. Avslutningsvis drøftes betydning av arbeidet og videre bruk av rapporten.