Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Tore Flatlandsmo Berglen Hilde Thelle Uggerud Martin Schlabach Sabine Eckhardt Ellen Katrin Enge Morten Bjørklund Katrine Aspmo Pfaffhuber Tone Roksvåg Aandahl Erling FjelldalSammendrag
I 2008 samlet Svanhovd Miljøsenter inn mose ved 11 lokaliteter i grenseområdene mot Russland som NILU analyserte for 11 metaller, PCB, PAH og dioksiner. Formålet var å undersøke om det var andre kilder til forurensning i grenseområdene enn gruvedrift og smelteverksindustri. Prøvetaking og analyse ble gjentatt av NILU i 2015 og 2020, men kun for 60 (2015) og 56 (2020) metaller. For spormetallene Ni, Cu, Co og As er det et klart mønster med forhøyede konsentrasjoner nedstrøms Nikel og Zapolyarnyj. Organiske miljøgifter viser lave konsentrasjoner.
Forfattere
Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Paul Eric Aspholm Maurizio Azzaro Angelina Lo GiudiceSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Grenager Sørmo Trond Mæhlum Sissel Brit Ranneklev Marianne Stave Sekkenes Helen French Gudny OkkenhaugSammendrag
Sigevann dannes når vann trenger inn i et deponi og kommer i kontakt med avfall. Det er et overordnet mål å holde sigevannsproduksjonen så lav som mulig. Denne veilederen om håndtering av sigevann er laget for driftsansvarlige for deponier som skal kartlegge innholdet i sigevann, vurdere resipientens sårbarhet, lage overvåkningsprogram og vurdere renseløsninger. Veilederen er utviklet for å brukes i forbindelse med søknad om nye tillatelser og ved større endringer av eksisterende tillatelser.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2024. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist formiat ved to prøveomganger i desember. Det ble ikke påvist glykol i noen prøver St. N og S. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2024 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien (R3), ble det registrert både årsunger og eldre fisk (34 fisk/100 m2). Bunndyrundersøkelser vår og høst 2024 på R3 og R3-4 viste «moderat» økologisk tilstand, med en normal sammensetning av bunndyrsamfunnet.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2024. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2024 målt til 31 474 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (78o mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 40% for KOF, 66% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2025. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam i 2025. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2025 ligger på samme nivå som 2024.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over ulike analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2024. Temperaturovervåking av kompostrankene når de har oppnådd hygieniseringstemperatur (over 55 °C) i 4 uker fungerer og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Ingen analyser på ferdigsiktet kompost er analysert i 2024. Komposten er ikke benyttet for salg, men blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, men antall dager er redusert fra 38 i 2023 til 30 dager i 2024. Disse er registrert i luktsone 3 sør. Separate analyser av sigevann fra deponi, kompost aktiviteten er vurdert i 2024. Vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner i 2024 er vurdert. Tidligere økning i konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2024. Vannanalyser gjennom 2024 etter infiltrasjon til grunnvann i nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS 22 ble påvist i deponisigevannet i 2023 og 2024. Spor av disse fluororganiske forbindelser ble observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3 i lave konsentrasjoner (< o,5 μg/l) Analyser av overflatevann i nærmiljøet utenfor anlegget oppstrøms og nedstrøms vise ingen tegn til forurensningsfare. Tiltak for å rydde opp synlig utsig av sigevann ved deponi og myr området nedstrøms i 2023 er stoppet og utført med to sigevannskummer. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Sammendrag
Urban agriculture is often considered a tool to increase the economic, social and environmental sustainability of cities and city food systems. However, sustainability is difficult to measure, resulting in debate about how sustainable urban agriculture truly is. There is therefore a lack of incentive to promote urban agriculture or protect existing initiatives that are threatened by development pressure on urban land. Monitoring the sustainability impact of urban agriculture could provide evidence and enable politicians and decision makers to make informed decisions about whether and where to prioritise different forms of urban agriculture above competing interests. We used case examples from five European cities to identify the challenges involved in monitoring urban agriculture, from selecting indicators and gathering data, to using the results. We found large differences in approach in terms of what topics to monitor and who was responsible, who gathered the data and when, what data was recorded and how they were stored, and how findings were disseminated or published. Based on these experiences, we recommend stronger involvement of existing interest groups and educational institutions in monitoring urban agriculture, and promotion of convenient tools for data collection by citizen science and for long-term data storage.
Sammendrag
The timing of migration is fundamental for species exploiting seasonally variable environments. For ungulates, earlier spring migration is expected with earlier vegetation green-up. However, other drivers, such as access to agricultural farmland and variation in local conditions, are also known to affect migration. We investigated the timing of spring migration for 96 male and 201 female red deer (Cervus elaphus) using a long-term dataset (2005–2020). Overall, the timing of migration was mainly characterized by large individual variability between and within years (95% range 6 April to 18 June). The spring migration timing was, as expected, later with colder winter and spring conditions (North Atlantic Oscillation (NAO) winter and April indices) and later peak vegetation green-up (NDVI), with a five-day delay in green-up causing a migration delay of 1.2 days. Timing was also influenced by local conditions in summer and winter home ranges. Red deer with greater access to farmland and a more variable topography (hence variable plant phenology) in winter delayed migration. Similarly, individuals with higher-elevation summer ranges (with delayed onset of plant growth) also delayed migration. Our analyses highlight that the timing of red deer migration is determined by multiple drivers affecting foraging conditions in the landscape, indicative of considerable phenotypic plasticity.
Forfattere
Anders NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag