Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Snorre Hagen Geir-Harald Strand David Kniha Inger Hansen Svein Eilertsen Lisbet H. Baklid Cornelya KlutschSammendrag
I Norge er reindrift en sesongbasert næring, der reinflokkene utnytter ulike beiteområder avhengig av årstiden. Tap av rein gjennom året er en av de største utfordringene i reindriften. Tapene reduserer produksjon, dyrevelferd, avlsmessig framgang og lønnsomhet. Mange utøvere mener at tap av rein til rovvilt er hovedutfordringen. Rovvilt tar rein til alle årstider og på alle typer beite, men ifølge reindriften er rovvilttrykket høyest på sommeren når det er flest rein og reinkalver på beite. I tillegg er det store utfordringer forbundet med å dokumentere tap til rovvilt basert på kadaverfunn. Reindriften mener at disse utfordringene er spesielt framtredende i barmarksperioden, og særlig om sommeren. I denne rapporten ser vi nærmere på sesongvariasjon i kadaverfunn av rein drept av fredet rovvilt. Hensikten er å belyse graden av «match-mismatch» mellom dokumenterte tap på de ulike årstidbeitene i form av kadaverfunn og forventet rovvilttrykk, basert på rovviltbiologi og reindriftenes erfaringer om rovvilttap gjennom året. Spesifikt undersøker vi om dokumentasjonsgraden er høyest om sommeren, slik man skulle forvente basert på reindriftenes tilbakemeldinger. Vi ser også etter tegn til underdokumentasjon, som bør følges opp med tiltak. Vi finner at dokumenterte rovviltdrepte reinkadavre forekommer i mye mindre grad om sommeren enn om vinteren. Dette er tilfelle selv om det om sommeren, etter kalving, er aller mest rein på beite og forventet høyest rovvilttrykk. Vi konkluderer derfor med at det bør ses på muligheter for å bedre dokumentasjonen av tap av rein til rovvilt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ultraviolet (UV) irradiation below 300 nm may control powdery mildew in numerous crops. Depending on disease pressure, wavelength, and crop growth stage, one to three applications of 100–200 J/m2 per week at night are as effective or better than the best fungicides. Higher doses may harm the plants and reduce yields. Although red light alone or in combination with UV has a suppressive effect on powdery mildew, concomitant or subsequent exposure to blue light or UV-A strongly reduces the efficacy of UV treatments. To be effective, direct exposure of the pathogen/infection sites to UV/red light is important, but there are clear indications for the involvement of induced resistance in the host. Other pathogens and pests are susceptible to UV, but the effective dose may be phytotoxic. Although there are certain limitations, this technology is gradually becoming more used in both protected and open-field commercial production systems.
Sammendrag
In high latitude regions, variability in weather and climate conditions during the winter season cause a considerable variation in forage grass productivity and animal feed supply between years and locations. Tools to estimate or predict winter survival and yield, such as ground registrations, satellite image analysis and process-based simulation models, can be combined in decision support for grassland management. In this study, we simulated grassland winter survival using the BAsic GRAssland (BASGRA) model. The model was initialized after the last cut in the autumn. Its performance to simulate ground coverage in the early spring, either assessed by on-site ground registrations or from Sentinel-2 satellite images, was evaluated. Grass fields at Malangen and Målselv in Northern Norway were simulated for the winter seasons 2020–2021 and 2021–2022. Model input including daily air temperature, precipitation, relative humidity and wind speed data were obtained from weather stations nearby the grass fields. The initial values of biomass, leaf area and tiller density in the autumn were based on ground registration in October. Preliminary results show considerable variation in both simulated winter survival and prediction accuracy of observed spring ground coverage between the locations and two winter seasons.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Johanne Barkved Caroline Gundersen Enge Ingvild Skumlien Furuseth Berit Köhler Eva SkarbøvikSammendrag
Naturbaserte løsninger (NBL) har fått økende oppmerksomhet som en løsning for å håndtere ulike samfunnsutfordringer, deriblant effekter av klimaendringer. Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Haldenvassdraget vannområde og omhandler planleggingsprosessene knyttet til to ulike prosjekter: 1) etablering av Kjelle-engene våtmark i Aurskog-Høland kommune og 2) gjenåpning av Kalnesbekken i Sarpsborg kommune. NIVA, i samarbeid med NINA og NIBIO, har studert de to prosessene gjennom intervjuer, saksdokumenter og annen supplerende informasjon. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en sjekkliste for planlegging av større naturbaserte løsninger. De to NBL-prosjektene er ikke ferdigstilte ennå. Begge prosjektene har støtt på utfordringer underveis og fått flere erfaringer som andre kan lære av. Målet med oppdraget har vært å hente ut lærdom fra disse prosjektene som kan være nyttig både for de involverte og for andre kommuner og offentlige aktører som ønsker å ta i bruk naturbaserte løsninger.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført resipientovervåking i Bestumkilen og Hoffselva under oppgradering av Hoffselva kulvert i 2023. NIBIO har utført oppdraget som underleverandør til ViaNova, som har prosjektert arbeidene. I 2022 ble det utført forundersøkelser som omfattet automatisk overvåking av vannkvaliteten ved Hoffselvas utløp til Bestumkilen samt uttak av vann- og sedimentprøver. I 2023 ble det utført automatisk overvåking i Bestumkilen og på oppstrøms referansestasjon i Hoffselva, med SMS-alarm til entreprenør og Statens vegvesen ved overskridelse av grenseverdier. Det ble tatt ut månedlige vannprøver fra stasjonene. Overvåkingen omfattet hele anleggsperioden og ble utført i mai til desember 2023. Det ble tatt en ny sedimentprøve fra prøvepunktet i Bestumkilen etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Rapporten oppsummerer resultatene fra resipientovervåkingen. I tillegg har entreprenøren hatt egen overvåking som er dokumentert i system for internkontroll.
Forfattere
Annette Folkedal SchjøllSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag