Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
In Norway, the reindeer exists as both a wild and semi-domesticated species. The latter forms the basis of a livelihood and industry that is the clearest characteristic of Sámi culture, and it is protected by international law and the Norwegian Constitution. Nevertheless, reindeer herding is threatened by loss of land used for infrastructure and recreation facilities development, as well as human activities in the outfields (utmark). Reindeer are physically vulnerable, and society’s institutions do not provide sufficient protection of land for grazing and herding of reindeer. Politicians and the general public are largely unaware of this. The chapter documents this by analyzing land-use challenges in two reindeer-herding districts. Besides loss of pastureland, the accumulated effect of former losses is a loss of flexibility, which makes adaptation to new challenges increasingly difficult. The authors suggest several practical measures (e.g. plans, maps, etc.), but also point to the need for general education in Sámi culture and affairs, for politicians as well as the public. This should be a part of necessary reconciliation processes in the context of historical assimilation policies. Furthermore, the Norwegian government should strengthen its efforts to realize the intentions of plan and building laws by strengthening local and regional government obligations.
Sammendrag
The environmental control of dormancy and its relation to flowering and runner formation is poorly understood in everbearing (EB) strawberry cultivars. We studied the topic by growing plants of the seed-propagated F1-hybrid ‘Delizzimo’ and the runner-propagated ‘Favori’ cultivar in daylight phytotron compartments under short day (SD) and long day (LD) conditions at temperatures of 6, 16 or 26 °C for 5 and 10 weeks. This was followed by forcing at 20 °C and 20-h photoperiod for 10 weeks with and without preceding chilling at 2 °C for 6 weeks. The results showed that dormancy in EB strawberry is regulated by a complex interaction of temperature, photoperiod and chilling in much the same way as known for seasonal flowering (SF) cultivars. Surprisingly, the EB cultivars exhibited the same SD dormancy induction response as SF cultivars, despite their opposite photoperiodic flowering requirements. However, at 26 °C the EB cultivars developed partial dormancy also under LD conditions. As known for SF cultivars, none of the EB cultivars became dormant at 6 °C regardless of daylength conditions, whereas they were increasingly sensitive to SD dormancy induction at intermediate and high temperatures. Similar to SF cultivars, the EB cultivars needed exposure to SD and relatively high temperatures for at least 10 weeks for attainment of the semi-dormant state that is typical for strawberry in general. As reported for SF cultivars, there was a close interrelation between the control of flowering, runner formation and dormancy also in the EB cultivars. ‘Favori’ had an obligatory LD requirement for flowering at 26 °C and was almost day neutral at 16 °C, while ‘Delizzimo’ behaved as a quantitative LD plant at both temperatures, and both cultivars were completely day neutral at 6 °C. Except for the stricter LD control of flowering in ‘Favori’, the overall environmental responses were quite similar in the two genetically distant cultivars. Chilling for six weeks at 2 °C was adequate for complete reversal of the constrained elongation of leaf petioles and flower trusses in dormant plants, but had little or no effect on the degree of flowering and runner formation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.
Forfattere
Stephen Joseph Annette L. Cowie Lukas Van Zwieten Nanthi Bolan Alice Budai Wolfram Buss Maria Luz Cayuela Ellen R. Graber James A. Ippolito Yakov Kuzyakov Yu Luo Yong Sik Ok Kumuduni N. Palansooriya Jessica Shepherd Scott Stephens Zhe (Han) Weng Johannes LehmannSammendrag
We synthesized 20 years of research to explain the interrelated processes that determine soil and plant responses to biochar. The properties of biochar and its effects within agricultural ecosystems largely depend on feedstock and pyrolysis conditions. We describe three stages of reactions of biochar in soil: dissolution (1–3 weeks); reactive surface development (1–6 months); and aging (beyond 6 months). As biochar ages, it is incorporated into soil aggregates, protecting the biochar carbon and promoting the stabilization of rhizodeposits and microbial products. Biochar carbon persists in soil for hundreds to thousands of years. By increasing pH, porosity, and water availability, biochars can create favorable conditions for root development and microbial functions. Biochars can catalyze biotic and abiotic reactions, particularly in the rhizosphere, that increase nutrient supply and uptake by plants, reduce phytotoxins, stimulate plant development, and increase resilience to disease and environmental stressors. Meta-analyses found that, on average, biochars increase P availability by a factor of 4.6; decrease plant tissue concentration of heavy metals by 17%–39%; build soil organic carbon through negative priming by 3.8% (range −21% to +20%); and reduce non-CO2 greenhouse gas emissions from soil by 12%–50%. Meta-analyses show average crop yield increases of 10%–42% with biochar addition, with greatest increases in low-nutrient P-sorbing acidic soils (common in the tropics), and in sandy soils in drylands due to increase in nutrient retention and water holding capacity. Studies report a wide range of plant responses to biochars due to the diversity of biochars and contexts in which biochars have been applied. Crop yields increase strongly if site-specific soil constraints and nutrient and water limitations are mitigated by appropriate biochar formulations. Biochars can be tailored to address site constraints through feedstock selection, by modifying pyrolysis conditions, through pre- or post-production treatments, or co-application with organic or mineral fertilizers. We demonstrate how, when used wisely, biochar mitigates climate change and supports food security and the circular economy.
Sammendrag
Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45 %. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere. Beregninger gjort i prosjektet «BioFresh» viser at de fleste av disse klimatiltakene bare vil være lønnsomme dersom gartneriene går over til helårsproduksjon. Spesielt for tomat kan dette bli en utfordring, da det per i dag i hovedsak selges importerte tomater i vintersesongen. De fleste veksthusene i regionen er små, og for disse vil klimatiltak bare bli lønnsomt dersom det foretas omfattende ombygging og utviding. Et alternativ for disse veksthusene kan være å starte med annen sesongproduksjon med lavere utslipp. Men mesteparten av veksthusarealet i regionen tilhører veksthus med mer enn 5000 m2, og for disse kan mange klimatiltak være lønnsomme. For å fremme investeringer i klimatiltak i regionen er det tilrådelig at det finnes gode økonomiske støtteordninger, hovedsakelig gjennom ENOVA og Innovasjon Norge. Det bør også tilrettelegges for godt samarbeid mellom vektshusprodusenter i regionen bl.a. for kunnskapsutveksling og markedsføringsstrategier. Det kan med fordel gjøres et arbeid for å fremme norske veksthusprodukter overfor forbrukere, for å øke omsetningen og gjøre det mulig for flere gartnerier å gå over til helårsproduksjon.
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag