Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Krogstad Trond Knapp HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Karlsson-Drangsholt Solveig van Nes Reinhold Fieler Pia Kupka Hansen Annelise Sabine Chapman Pierrick Francois Denis Stévant Celine Rebours Sten Ivar Siikavuopio Atle Mortensen Roy Robertsen Kjell Inge Reitan Gunvor Øie Aleksander Handå Erik Skontorp Hognes Stein Arne Rånes Brit Tørud Atle LillehaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene skal overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Dette er første statusrapport på overvåkingen. Ett år etter installert overvåkingsutstyr viser at overvåkingen har fungert bra, uten avvik i oppstartsperioden frem til september 2016, med ett unntak hvor en sensor for jordfuktighet og temperatur ser ut til å ha gått i stykker i profil 3. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Målinger viser at det er reduserende forhold i nedre del av venstre side av profil 6, mens øvre del har mer oksiderende forhold. I profil 3 og 4 er det tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra profil 6 inkubert ved 10°C i laboratoriet viser en meget lav nedbrytingsrate lik o av organisk materiale.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom 2016 ble det brukt 96 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,2 tonn formiat. Forbruket av flyavisingsmidler var noe større enn i 2015. Forbruket av baneavisingsmidler var på nivå med 2015. Det ble påvist glykol i to av vannprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2016, men konsentrasjonene var under 1,5 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 24. og 25. januar var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 6 tonn fast natriumformiat og 7 m3 flytende kaliumformiat. Påfølgende avrenningshendelse 26. januar ble dokumentert med automatiske målinger, både i overvannssystemet (St. G2)og i Rovebekken (St. R). For Rovebekken viste de automatiske målingene at hendelsen hadde en varighet på 10 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). En vannprøve tatt på St. G2 den 26. januar viste en formiatkonsentrasjon på 91 mg Fo/l. I blandprøver fra Rovebekken tatt ut 26. og 27.januar ble det ikke påvist formiat Utover denne hendelsen ble det ikke målt ledningsevne over 1 mS/cm i Rovebekken gjennom 2016. For vannprøver fra overvannssystemet mot Vårvikbekken (St. N) ble det påvist spor av glykol og formiat i to av elve prøver. I en prøve tatt ut 3. mars ble det påvist 34 mg Fo/l. For vannprøver fra overvannssystemet mot Unnebergbekken (St. S) ble det påvist spor av glykol i tre prøver og spor av formiat i to. Påviste konsentrasjoner var lave. De automatiske målingene på stasjon R i Rovebekken har vist god oksygenstatus i bekken gjennom hele måleperioden i 2016. To kortvarige hendelser 21.06 og 19.09 viste oksygenkonsentrasjoner ned mot 6,5 mg O2/l.......
Sammendrag
NIBIO har etter forespørsel fra Miljødirektoratet vurdert ulike materialer som brukes i torvreduserte og torvfrie blandete dyrkingsmedier og i anleggsjord (strukturmaterialer og næringsrike materialer). Lite omdannet torv har unike fysiske og kjemiske egenskaper, og det finnes per i dag ingen produkter som kan erstatte torv i alle bruksområder (gartnernæringen, hobbyhagebruk, torvtak og anleggsjord). I rapporten vurderes muligheter og utfordringer ved bruk av torverstatningsprodukter i de ulike bruksområdene, og behov for videre FoU er angitt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Scandinavia, pasture for dairy herds with automatic milking (AM) is frequently offered purely for exercise and recreation, rather than as a feed-source. In the present study, cows in an AM-system with 12 h nightly outdoor-access from summer solstice until mid-September were offered either fresh production pasture (treatment P; ≥15 kg dry matter (DM) cow‑1 nightly, combined with 6 kg DM grass silage daytime) or exercise pasture (treatment E; <1 kg DM cow‑1 combined with ad libitum silage allowance day and night). Treatment showed a significant effect on milk yield (P:31.3, E:33.0 kg, P=0.05), and a tendency for milking frequency (P:2.25, E: 2.37 milkings × day‑1, P=0.06). Group P spent more time outdoors than E, 4.0 and 3.2 h, respectively (P<0.001). Cows in P grazed approximately 2.5 h throughout the season, while E grazed less overall, 0.6 h (P<0.001) and decreased their time spent grazing over the season (1.0 to 0.3 h). In conclusion, night-time pasture is poorly exploited by cows, irrespective of the quantity of both of pasture and silage that are available.
Forfattere
K. Marijanusic M. Manojlovic D. Bogdanovic R. Cabilovski Peder LombnæsSammendrag
In order to evaluate the mineral composition of forage crops in respect to dairy cow nutrition 40 soil and corresponding plant (alfalfa, grasses and silage corn) samples were collected from 15 locations in Serbia and analyzed for the concentration of macro- (P, K, and Ca) and microelements (Mn, Cu, Zn, Fe, Co, Se, and Mo). On average, the soils were well provided with the studied elements from the aspect of plant nutrition, but the analyzed fodder crops could not secure suffi cient amounts of Cu, Zn, Se, and Ca for dairy cow nutrition. Principal components analysis was applied in order to determine the connection between the concentrations of macro- and microelements in forage crops and their grouping into components responsible for most of the variability in mineral content. The mineral composition of alfalfa was defi ned by three components (Se, Zn, and Cu) which accounted for the largest part of the established variability. The variability of mineral composition of grasses was defi ned by four components (Zn, K, Se, and P) and that of silage corn by the concentrations of Fe, Mn, and K.