Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudrun Schwilch Tatenda Lemann Örjan Berglund Carlo Camarotto Artemi Cerdà Ioannis N. Daliakopoulos Silvia Kohnová Dominika Krzeminska Teodoro Maranon René Rietra Grzegorz Siebielec Johann Thorsson Mark Tibbett Sandra Valente Hedwig van Delden Jan van den Akker Simone Verzandvoort Nicoleta Olimpia Vrînceanu Christos Zoumides Rudi HesselSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
I perioden 2013–2017 var den årlige nettotilveksten for all skog i Norge 23,1 millioner kubikkmeter. Skogavvirkningen var samtidig cirka 12,5 millioner kubikkmeter per år. Dette førte til en nettoøkning i stående volum på 10,6 millioner kubikkmeter pr. år. Siden 1950 har avvirkningen vært vesentlig lavere enn den årlige tilveksten. Det har ført til en kontinuerlig økning av stående volum.
Forfattere
Rune EriksenSammendrag
Gjennom Miljøregistrering i skog (MiS) klassifiseres og registreres livsmiljøer (biotoper) som er viktige for rødlistede arter, og Landsskogtakseringen fanger opp hvordan disse fordeler seg. Forekomsten av de ulike livsmiljøene har holdt seg stabil de siste årene. Liggende død ved er det vanligst forekommende livsmiljøet, med 16–17 prosent arealdekning.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Total mengde dødt virke i produktiv skog i Norge ble estimert til 91 millioner kubikkmeter i 2015, noe som utgjør cirka 11 kubikkmeter per hektar. Årlig har mengden av dødt virke i gjennomsnitt økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990-tallet. Endringen i mengden død ved varierer imidlertid mellom regioner. Årsaker til relativt stor økning i enkelte regioner kan være faktorer som økt hogst, akkumulering av død ved i urørt gammelskog og større vindfellinger.
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte av variablene som omfattes av kontrollene, slik som omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. Omfanget av lukkede hogster synes har derimot hatt en nedadgående trend de senere årene.
Forfattere
Jogeir N. StoklandSammendrag
Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 10–15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
I Norge omtales skogreising som arealer i kyststrøk som tilplantes med et treslag som normalt gir høyere produksjon på lokaliteten enn det opprinnelige, eller som skogplanting der det tidligere ikke har vært skog. Skogreisingsaktiviteten startet på 1950-tallet, og hadde sitt høydepunkt på 1960-og 1970-tallet, med over 14 000 hektar tilplantet areal årlig. Fram mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag bare noen få hundre hektar per år. De siste årene har det imidlertid vært en svak økning i skogreisingsaktiviteten.