Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Lyssiv (Jûncus effûsus L.) og knappsiv (Jûncus conglomerâtus L.) har vorte eit svært synleg ugras dei siste tiåra. Auken har vore mest synleg i kystområda og litt innover i landet. Siv er lett synleg i ekstensivt driven eng og beite, og det er i aukande grad også eit problem i yngre eng i tilsynelatande god drift. Dette fagheftet er ei samling artiklar om siv som er publisert i Bondevennen frå oktober 2016 til juni 2017. Artiklane byggjer på resultat frå forskingsprosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite”. Landbruksdirektoratet har løyvt midlar til denne formidlingsdelen, som i tillegg til serien med fagartiklar omfatta markdagar og fagmøte. Prosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite” (2009-2015) hadde som mål å greia ut veksemåten til lyssiv og knappsiv for å finna målretta tiltak for å kontrollera den stadig aukande utbreiinga av siv på Vestlandet. Prosjektet skulle skaffa fram ny kunnskap om veksemåten til lyssiv og knappsiv som grunnlag for råd om mekaniske og kjemiske tiltak. I tillegg skulle ein sjå på korleis jordtilhøve og dreneringstilstand, agronomi og klimaendringar påverkar overleving og konkurransetilhøve. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd (Fondsmidlar forskingsavgift i landbruket), og FMLA i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet var eit samarbeid mellom NIBIO med einingane NIBIO Fureneset og NIBIO Plantehelse, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og Norsk Sau og Geit. NIBIO var prosjekteigar. Medverkande i formidlingsprosjektet har vore fagfolk frå NIBIO Avd. Fôr og husdyr (Fureneset, Fjaler, Sogn og Fjordane) og Avd. Skadedyr og ugras (Ås, Akershus), Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og NMBU, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (Ås). Målet er at dette heftet, med ei samla oversikt over det me veit om siv i dag, gir grunnlag for praktiske tiltak i kampen mot siv i tradisjonell og økologisk drift. Kunnskapen gir også grunnlag for rettleiingsteneste og forvalting til å målretta råd og tiltak

Sammendrag

Avrenning fra jordbruket er en viktig kilde til fosfor i vassdrag i Norge. Ulike former for fosfor har ulik effekt på vekst av alger og blågrønnbakterier i vassdragene. I tiltaksanalyser er det derfor viktig å ha pålitelige estimater for både totalfosfor og andelen løst fosfat som tapes fra jordbruket. Vi har brukt data fra ni overvåkingsfelt i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som har blitt overvåket i 17-25 år til å kvantifisere konsentrasjonen og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenning fra ulike driftssystemer (eng og beite, åpen åker og blandete driftssystemer). Både konsentrasjonen av løst fosfat og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenningen varierer sterkt mellom år. Likevel tyder resultatene på at andelen løst fosfat av totalfosfor er høyere i avrenningsvann fra driftssystemer med eng- og beiteareal (43 ± 14 %) enn i avrenningsvann fra blandete driftssystemer (30 ± 15 %) og fra driftssystemer med åpen åker (17 ± 9 %). Driftssystemene med eng- og beiteareal hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy husdyrtetthet og høyere nedbør sammenlignet med driftssystemer med åpen åker. Disse resultatene kan bl.a. brukes som grunnlag for vurdering av faktorer for biotilgjengelig fosfor i avrenning fra ulike driftssystemer i jordbruket.

Til dokument

Sammendrag

1. Increased species diversity promotes ecosystem function; however, the dynamics of multi-speciesgrassland systems over time and their role in sustaining higher yields generated by increased diver-sity are still poorly understood. We investigated the development of species’ relative abundances ingrassland mixtures over 3 years to identify drivers of diversity change and their links to yield diver-sity effects.2. A continental-scale field experiment was conducted at 31 sites using 11 different four-speci esmixtures each sown at two seed abundances. The four species consisted of two grasses and two legumes, of which one was fast establishing and the other temporally persistent. We modelledthe dynamics of the four-species mixtures, and tested associations with diversity effects on yield.3. We found that species’ dynamics were primarily driven by differences in the relative growth rates(RGRs) of competing species, and secondarily by density dependence and climate. The temporallypersistent grass species typically had the highest RGRs and hence became dominant over time. Den-sity dependence sometimes induced stabilising processes on the dominant species and inhibitedshifts to monoculture. Legumes persisted at most sites at low or medium abundances and persistencewas improved at sites with higher annual minimum temperature.4. Significant diver sity effects were present at the majority of sites in all years and the strength ofdiversity effects was improved with higher legume abundance in the previous year. Observed diver-sity effects, when legumes had declined, may be due to (i) important effects of legumes even at lowabundance, (ii) interaction between the two grass species or (iii) a store of N because of previouspresence of legumes.5. Synthesis. Alongside major compositional changes driven by RGR differences , diversity effectswere observed at most sites, albeit at reduced strength as legumes declined. This evidence stronglysupports the sowing of multi-species mixtures that include legumes over the long-standing practiceof sowing grass monocultures. Careful and strategic selection of the identity of the species used inmixtures is suggested to facilitate the maintenance of species diversity and especially persistence oflegumes over tim e, and to preser ve the strength of yield increases associated with diversity.