Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Presisjonsjordbruk kan defineres som det å bruke den beste, tilgjengelige teknologien til å skreddersy behandlingen av jord og vekst til spesifikke forhold funnet innenfor et jorde. Hvor en tidligere ofte har betraktet et jorde som en homogen enhet, i hvert fall i praksis (lik behandling), ønsker en ved presisjonsjordbruk altså å ta hensyn til den variasjonen som finnes innefor jordet. Formålet med dette er å utnytte ressursene best mulig; øke det økonomiske utbyttet for bonden og redusere miljøbelastningen fra jordbruket. Kunnskap om jordvariasjonen innenfor hver enkelt jorde er en viktig forutsetning for optimalt presisjonsjordbruk. Som en del av et samarbeidsprosjekt Planteforsk-Jordforsk har vi derfor gått til anskaffelse av et instrument som kan brukes til å kartlegge jordvariasjon på en effektiv måte. Instrumentet heter EM38 og erfaringer fra høstens målinger blir presentert her. Elektrisk ledningsevne korrelerer godt med leirinnholdet på morenejord. Ledningsevne og glødetap er også korrelert, men først og fremst der det er stor spredning i moldinnhold. Måling med EM38 i horisontal stilling virker mest lovende for kartlegging av matjordsjiktet.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Både helsa og ytinga hjå drøvtyggjarane er avhengig av ei høg nok, men samtidig balansert forsyning av sporelementa kobolt (Co), kopar (Cu) og molybden (Mo). Tidlegare studiar har synt at forsyninga av kobolt frå vanleg grovfôr kan vere mangelfull langs kysten av Noreg, medan det ofte er knapt med Cu og i høve til Mo. Det er også funne at innhaldet er forskjellig i gras og kløver frå same enga. Ein ønskte difor å undersøkje om ein ved å dyrke andre vekstar kunne oppnå ei meir balansert forsyning av dei aktuelle sporelementa i grovfôrrasjonen. Resultat frå tre feltstudiar der ein undersøkte innhaldet av sporelementa i vanleg grovfôr, ulike grønfôrvekstar og engugras er presentert. Fôrvikke og italiensk raigras såg ut til å kunne bøte på mangelfull Co-forsyning i noko mon. Italiensk raigras vil dessutan kunne auke eit lågt Cu:Mo-forhold i rasjonen. Studiane stadfesta også langt på veg eit høgare opptak av Mo i høve til Cu i belgvekstar samanlikna med gras. Likevel kan verken belgvekstar, andre grønfôrvekstar eller ugras kan rette opp ei svært mangelfull eller skeiv forsyning av desse sporstoffa.
Sammendrag
Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth MordalSammendrag
Fjellkvann (Angelica archangelica ssp. archangelica L.) fra 12 frøparti ble sådd ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise i 2000. Det ble registrert bladavling, rotavling og frøavling. Bladene ble analysert for tørrstoff, P, Mg, Ca, K, Na, S og vitamin C. Konsentrasjonen av eterisk olje i røttene ble bestemt etter destillasjon. Oljen ble analysert og sammensetningen bestemt. Resultatene viser tydelige forskjeller mellom frøpartiene. Rapporten inneholder adresse til frøleverandørene. I del to ble det produsert kvann etter såing og oppaling i bed på friland, for senere utplanting på dyrkingsfelt. Betydningen av størrelsen på småplantene ble undersøkt, og det ble plantet enkeltplanter eller i grupper. Formålet var å produsere kvann på en enkelt måte. Tredje del i undersøkelsen ble gjennomført for å klarlegge hvilke perioder i vekstsesongen det kan være aktuelt å dekke kvannplantene med fiberduk. Formålet kan være vern mot skadeinnsekt og/eller for å påvirke veksten.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastheit i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastheit og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastheit på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastheit og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastheitsmåling. Korrelasjonane mellom bærfastheit, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Ole Martin Eklo Enrique Barriuso Sabine HouotSammendrag
Compost mixed into soil affects strongly the mobility of atrazine. The main peak of atrazine in the leachate from soil columns with compost was retarded more than 20 days compared with untreated soil. Addition of DOM-solution generated from the compost increased to some extent the mobility of atrazine. However, the DOM-solution destroyed the structure of the soil, and the soil columns were clogging after 23 days. Soil microorganisms seemed to be able to degrade part of the atrazine and organic matter in the soil columns. The effect of the organic matter on sorption and thereby reducing the mobility of atrazine was confirmed by batch experiments. De-ethyl atrazine was the most mobile degradation product and the amount of hydroxy-atrazine increased during the experiment. Addition of compost to the soil may be a method to reduce leaching to groundwater, but as addition of organic matter reduce the degradation rate, it is not evident what the total effect on risk reduction for leaching in the long term will be.
Sammendrag
I et nytt prosjekt under innsatsområdet økologisk landbruk ved Planteforsk undersøkes forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopp og virus som naturlig fiende til skadedyr i norske frukthager. Ideen er at bruk av nyttemikrober til regulering av skadedyrpopulasjoner vil kunne bli viktig både i økologisk og integrert fruktdyrkning. Videre egner flerårige kulturer som frukt seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr fordi en da har anledning til å utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insekt- og middpatogener kan være med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Arbeidet med prosjektet ble startet i februar 2001, og skadedyrene og patogenene vi har konsentrert oss om i 2001 er sopp på kirsebærbladlus (Mysus cerasi) og virus og sopp på liten frostmåler (Operopthera brumata) og bølgefly (Eupsilia transversa). Foreløpige resultater viser at flere insektpatogene sopper fungerer som naturlige fiender for kirsebærbladlus, men at det i 2001 var lite virus å finne i larver av frostmåler og bølgefly. Videre gjøres det i disse dager undersøkelser hvor en sammenlikner forekomsten av insektpatogene sopp i jord fra økologiske kontra konvensjonelle eplehager i Sogn.
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
Forfattere
Christer Magnusson L. Thijsen Ricardo HolgadoSammendrag
Meloidogyne chitwoodi may be introduced into Norway through plant material and soil. The nematode may easily establish on common crop plants. During the growing season two generations are expected to develop in southern Norway, while conditions in the central parts would allow for the development of one generation. M. chitwoodi starts to develop at 5ºC. Planting and sowing in Norway starts when soil temperatures reach around 4ºC. The use of plastic tunnels to increase soil temperature is a common practice in early potatoes and vegetables, and would enhance nematode development. M. chitwoodi requires 600-800 degree days (DD) to complete one generation from the time of planting, and 500-600 DD for subsequent generations. These temperature sums are commonly recorded in potato growing areas of Norway. Qualitative damage on potato tubers would require the reinfection and development of the second generation, and is expected in the southern areas. Qualitative damage on carrots does not require reinfection, and is expected also in central parts. The possibility that the nematode could cause damage to other vegetables and to cereals is an additional concern that supports its status as a quarantine pest organism.