Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Authors
Anne Straumfors Halstensen Karl-Christian Nordby Oleif Elen Wijnand EduardAbstract
Ochratoksin A (OTA) er et toksin som virker på nyrene og som ofte fins i korn. Bønder som puster inn OTA under arbeid med korn kan derfor være utsatt for helserisiko og dette var bakgrunnen for studien. Kornstøv fra nedfall og luft ble samlet inn under arbeid med korn på 84 norske gårder. Klima og dyrkingsforhold ble registrert på hver gård. Penicillium spp., Aspergillus spp. og OTA i kornstøv fra nedfall ble registrert. Støvet inneholdt 2-128 µg OTA/kg og det var en positiv korrelasjon mellom OTA og forekomsten av Penicillium (r=0.33). Under tresking ble bøndene utsatt for 2-14000 pg OTA/m3 luft. Dyrkingsforholdene kunne ikke brukes til å forutsi mengden OTA, Penicillium eller Aspergillus. Selv om inntaket av OTA i gjennomsnitt var lavt, var variasjonen meget stor og korndyrkere kan av og til bli utsatt for sterk eksponering, spesielt ved håndtering av lagret korn.
Abstract
Våren 2004 fikk Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for optimalisering av det rovdyrsikre gjerdeanlegget på Nesset i Lierne kommune. Bakgrunnen var at det sommeren 2003 oppstod store tap av sau innenfor gjerdet grunnet bjørn. Planteforsk Tjøtta fagsenter var i mai 2004 på befaring på Nesset i lag med gjerdekonsulent Leif Larsen og brukerne selv. Det ble i etterkant av befaringen gjort betydelige utbedringer av gjerdeanlegget. Mye av arbeidet ble utført som egeninnsats av brukerne selv. Brukerne har i tillegg utført rutinemessig tilsyn, vedlikehold og loggføring av spenningsverdier på anlegget. Ingen sauer innenfor gjerdeanlegget ble tapt til rovdyr gjennom beitesesongen 2004. Utgående spenning fra gjerdeapparatet og spenningen målt på fire sjekkpunkter ute på gjerdet var i gjennomsnitt hhv. 5060 V, 4030 V, 3890 V, 3840 V og 4340 V. Spenningen som gikk til jordingsanlegget og den lagrede energien ut fra gjeteren var hhv. 890 V og 8,7 J. Målet om å hindre ytterligere rovviltangrep innenfor gjerdeanlegget ble nådd, men gjerdeanlegget har fremdeles et forbedringspotensial med hensyn til å oppnå tilfredsstillende spenning på minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid.
Authors
Cheng Fang Trygve S. Aamlid Øyvind Jørgensen Odd Arne RognliAbstract
Fenotypisk og genotypisk variasjon for frøavling og relaterte karakterer (skytedato, plantehøyde, antall frøstengler, tursenfrøvekt, frøavling pr frøtopp, fertilitet og lengde og bredde av flaggbladet) ble studert i en fullsøskenfamilie av engsvingel i klonforsøk (enkeltplantefelt) på Landvik og Ås. Genotypisk variasjon var signifikant for alle karakterer og genotype x miljø samspill var signifikante for skytedato, antall frøstengler og frøavling. Frøavling og tilhørende avlingskomponenter viste størst genotypisk variasjon. Skytedato viste et stort genotype x miljø samspill, sannsynligvis på grunn av svært forskjellig opphav for de to foreldrene til fullsøskenfamilien. Path-koeffisient analyse viste at at fertilitet, uttrykt som frøavling pr lengdeenhet i frøtoppen, var avlingskomponenten som hadde størst betydning for frøavlinga, deretter fulgte antall frøstengler, plantehøyde og bredden av flaggbladet. Bredden av flaggbladet og plantehøyden hadde stor indirekte effekt på frøavlinga gjennom fertiliteten av frøtoppene. For gras til fôrproduksjon er dette er første gang betydninga av flaggbladets størrelse for frøavlinga er demonstrert.
Abstract
Most energy carriers that are in common use today originate from solar energy. Hydrogen is considered to be the energy carrier of the future, and the potential for a sustainable system where hydrogen is obtained directly from solar energy, has been studied by several researchers over the years. Several groups of microorganisms have shown the ability to produce hydrogen by natural biological processes using solar energy. Efforts have been made to understand the mechanisms involved in photobiological hydrogen production from these organisms, and to optimise the process. This work has recently resulted in a significant breakthrough. It has been discovered that some species of green algae have the ability to produce significant amounts of hydrogen during sulphur starvation, which allows hydrogen to be produced in light. However, very little is known about how this process varies between species. We have chosen to investigate green algae, with the intention to examine a variety of species for hydrogen production during sulphur starvation. A number of algae cultures were screened with respect to physiological response to sulphur deprivation in small-scale laboratory cultures under controlled conditions. Results from both marine and fresh water algae will be presented.
Abstract
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Abstract
The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.
Authors
Bjørn Molteberg Frank EngerAbstract
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).
Authors
Ole Martin Eklo Dung Ngo TienAbstract
Pesticid risiko indikatormodellen Environmental impact quotient (EIQ) har blitt introdusert i fire provinseri Vietnam. Målet med prosjektet har vært: (1) Å veilede bønder til å bruke EIQ indeksen til å velge det minst skadelige plantevernmidlet for menneske og miljø i grønnsakproduksjon. 2. Vurdere effektene av ulike pesticider på helse og miljø. 3. Få erfaring fra praktisk bruk med indikatormodeller som verktøy for bønder. Veiledere fra Plant Protection Sub-Department (PPSD) i hver provins har vært ansvalig for å introdusere EIQ-modellen i Farmer Field School (FFS) med deltakelse av 30 bønder i hver FFS. I de utvalgte provinsene, forsøksruter i to kulturer ble fulgt gjennom hele vekstsesongen hos 15 IPM-bønder og 15 bønder uten kunnskap om IPM (FP-Farmer Plot). I løpet av FFS diskuterte veiledere og bønder, hensikten med bruk av plantevernmidler, introduksjon av formler og metode for å beregne EIQ. Veilederne hjelpte bøndene i å bruke EIQ i praksis og til å beregne EIQ for hvert plantevernmiddel og til å vurdere effekten av pesticider på mennesker og miljø. Hovedresultatet fra gjennomføringen viste at IPM feltene hadde høyere avling enn FP feltene. Risiko for menneske og miljø var betydelig redusert etter trening med IPM og EIQ. PRosjektet viste at bøndene hadde fått ny kunnskap, endrete holdninger til bruk av plantevernmidler og hadde redusert risiko og miljøbelastningen i grønnsakproduksjonen.
Abstract
This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers" perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk averse than conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies were good liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers" evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended on various socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.
Authors
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Christer MagnussonAbstract
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er globalt de mest skadelig nematodene og forårsaker mer en 10% avlingsreduksjonen på verdensbasis. M. arenaria, M. javanica, M. incognita, og M. hapla er de viktigste artene. Totalt er det beskrevet mer enn 90 arter av rotgallnematoder, og av disse er ca. 20 så langt blitt funnet i Europa. På det Europeiske kontinent er M. hapla mest utbredt, mens M. chitwoodi og M. fallax er påvist i begrensede områder. De to sist nevnte artene er karanteneskadegjørere i EU og tiltak iverksettes for å hindre videre spredning. M. chitwoodi and M. fallax betraktes som en trussel for Europa og begge artene forårsaker alvorlige kvalitetsskader på potet og grønnsaker som gulrot. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge. Risikoanalysestudier med hensyn til M. chitwoodi og M. fallax, har vist at begge artene kan forventes å kunne etablere seg i Norge, og at en generasjon kan forekomme i Midt-Norge og to generasjoner i Sør-Norge. Utvikling av skade på potetknoller vil være mulig i Sør-Norge.