Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Sammendrag
Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.
Sammendrag
Denne rapporten er en delutredning i forbindelse med prosjektet Forenklet tiltaksanalyse for Haldenvassdraget gjort på oppdrag for Miljøprosjektet i Haldenvassdraget med NIVA som ansvarlig prosjektleder. Jordforsk har utredet jordbruk og spredt avløp. For jordbruk legger rapporten hovedvekt erosjon som kilde til fosforavrenning. Det er gjort en vurdering av erosjonsrisiko og behov for tiltak i de ulike delnedbørfeltene i Haldenvassdraget. Det er beregnet erosjon (GIS avrenning) ved dagens jordarbeiding og effekter av å legge mer areal i ulike erosjonsrisikoklasser i stubb over vinteren. En rekke tiltak er beskrevet som vegetasjonssoner, fangdammer, hydrotekniske tiltak i tillegg til jordarbeidingstiltak. Høsthvete er spesielt fokusert og det anbefales å gjøre spesielle vurderinger i forhold til arealenes lokalisering i forhold til vannforekomster. For spredt avløp foreslås det å gjøre en detaljert feltkartlegging før pålegg om utbedring gis for de nedbørfelt som har store bidrag fra spredt avløp. Som et minimum bør metoden med å utnytte opplysninger i slamtømmeregisteret benyttes. Generelt anbefales at man målretter innsatsen og ser både landbruk og spredt avløp sammen i delnedbørfeltene.Rapporten gir grunnlag for prioritere mellom delnedbørfelter der man kan gå inn på enkeltbruk og enkelteiendommer med detaljert tiltaksplanlegging.
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Lys ringråte har forekommet i Norge i lengre tid, den første påvisningen ble gjort i 1964. Siden 1999 har det foregått en lansdekkende kartlegging av forekomsten, initiert av Landbrukstilsynet (nå Mattilsynet). Det ble funnet mest lys ringråte i de nordlige fylkene og i sortene Mandel, Troll og Pimpernel. Bekjempelsesstrategien omfatter desinfeksjon av lager og redskap på de infiserte gårdene, destruksjon av smittet plantemateriale, to års karantene på potetarealet og utskifting av settemateriale. Etterkontroll 3-4 år etter at tiltakene ble satt igang har vist en betydelig reduksjon av infiserte gårder. Mørk ringråte har aldri blitt påvist her i landet. Siden 1998 har all settepotet, som blir innlevert til statskontroll hvert år, blitt testet for mørk ringråte. I årene som fulgte har også prøver av matpotet fra risikoområder, prøver av vaskevann og flytende avfall i potetindustribedrifter, samt vannprøver fra vassdrag som mottar utslipp fra disse bedriftene, blitt testet. Det ble ikke påvist mørk ringråte i noen av disse prøvene, men det er god grunn til fortsatt å være på vakt mot sykdommen pga. av muligheten for introduksjon av smitte ved usikker import.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Denne rapporten er skrevet som en delrapport til prosjektene Vegetative buffersoner i nord, finansiert av fylkesmannen i Nordland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Interregprosjektet NOLIMP, med NIVA som prosjektleder. Miljøkanaler er enkle hydrotekniske tiltak med multiple funksjoner: (1) Vann ledes ut av areal (2) vannkvaliteten bedres ved at vannet utsettes for naturlige renseprosesser (3) estetikken og det biologiske mangfoldet bedres lokalt. Miljøkanaler er en videreutvikling av vanlige hydrotekniske vannveier og har likheter med miniatyr fangdammer. Anleggene er tilpasset lokale forhold, tar liten plass, hindrer erosjon i vannveiene og er rimelige å anlegge. Nærhet til forurensningene gir trolig bedre renseresultat fordi rent vann fra utmark ofte kan ledes utenom. Av den grunn kan rensetiltak lages mindre enn vanlige fangdammer. Rapporten gjennomgår utforming og komponentene miljøkanalen kan lages av, slik som sedimentasjonskammer, terskler, engeridrepere og våtmarksfilter. Det gis forslag til måter å anlegge miljøkanaler, gode råd og løsninger på problem som kan oppstå. Mange av forslagene er framstilt med skisser.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nina Trandem Arnulfo Monzón Falguni Guharay Ragnhild Sand Eduardo HidalgoSammendrag
- Insect pathogenic fungi are important naturally occurring mortality factors of pest insects and mites. - Few studies have been made on natural occurrence of insect pathogenic fungi and the effect of management system in Central America. - One study from Norway confirms that management system (organic compared to conventional) is important to the occurrence and prevalence of insect pathogenic fungi in soil in arable fields. - Another study from Norway indicates the importance of pesticide use on the killing capacity of the mite pathogenic fungi N. floridana to T. urticae. - A master study from Nicaragua showed a higher B. bassiana infection level in L. coffeella with increasing shading. More studies are, however, needed to confirm this trend. - In a PhD project at CATIE Nicaragua, naturally occurring insect pathogenic fungi on key coffee pests and the effect of crop management practices on these fungi is under study. - An ongoing master study will reveal the occurrence of insect pathogenic fungi in soil from different coffee growing systems in Nicaragua and Costa Rica.
Forfattere
Bo Stenberg L.S. Jensen E. Nordkvist T.A. Breland A. Pedersen J. Gudmundsson S. Bruun T. Salo F. Palmason Trond Henriksen Audun KorsæthSammendrag
Omsetning av karbon (C) og nitrogen (N) som kommer fra planterester, fangvekster og grønngjødslingsvekster har fått mye oppmerksomhet, både fra et miljømessig og et agronomisk ståsted. Det har tidligere blitt vist at C- og N-innholdet i fraksjoner resulterende fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon av plantematerialer utgjør en adekvat basis for en a priori beskrivelse av nedbryteligheten av C og N i jord. Analysen er imidlertid kostbar, og derfor lite egnet til rutinemessig bruk . Målet med dette arbeidet var å utvikle nær-infrarøde kalibreringer for C og N fraksjoner som regulerer nedbrytningsforløpet. Innenfor de Nordiske landene ble det samlet et meget sammensatt plantemateriale, som dekker de fleste plantedeler, både grønne og modne, som normalt inkorporeres i jordbruksjord under tempererte forhold. De spesifikke oppgavene ved den foreliggende undersøkelsen var 1) å lage NIR-kalibreringer ut fra C og N fraksjonene fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon, 2) å validere disse kalibreringene på uavhengige planteprøver, og 3) å sammenligne presisjon og robusthet ved kalibreringene basert på et sammensatt plantemateriale med kalibreringer basert på et plantemateriale med midre variasjon i kvaliteten.
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.