Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Liv Østrem Petter Marum Arild LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Jorunn Børve Kristin Kvamm-Lichtenfeld Iren Knutsen Siv Fagertun Remberg Rajko Vidrih Per Gustav Anders Leufvén Anne-Berit WoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Eldrid Lein Molteberg May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Anne-Berit Wold Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rikard PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Prosjektet har bestått av to deler, hvorav del 1 var en litteraturundersøkelse som munnet ut i et notat i 2013, og del 2 bestående av feltundersøkelser som rapporteres her. Hensikten med prosjektet var å undersøke effekten av randsoner. Prosjektet har først og fremst hatt som mål å øke kunnskapsgrunnlaget om jordas kjemiske og fysiske egenskaper i jordbruksjord sammenlignet randsoner langs vassdrag. Feltundersøkelser ble gjennomfør høsten 2013 og våren 2014 på tre lokaliteter i Time og Klepp kommune på Jæren, og har bestått av jordprøvetaking for kjemiske analyser, samt infiltrasjonstester og fuktighetsmålinger for å undersøke jordfysiske egenskaper. Fosfor innhold i jorda var meget høyt på alle lokalitetene og resultatene viser en god sammenheng mellom fosfornivå og P-AL status. Fosforinnhold i randsonene viser generelt lavere innhold av totalfosfor og lavere fosforstatus (P-AL) sammenlignet med dyrka mark innenfor randsonene. Redusert fosforinnhold betyr redusert risiko for utvasking av fosfor fra disse arealene nær bekk og vann. Infiltrasjonskapasiteten var ikke entydig bedre i randsonene enn inne på jordet, men infiltrasjonskapasiteten er med få unntak god i ytterkant av de etablerte randsonene og i overgangen til, og i den naturlige kantvegetasjon. Undersøkelsene har hjulpet oss et stykke på vei med å forstå både prosesser i grasdekte buffersoner, og også gitt innblikk i skjøtsel, bruk og drift av sonene. Det er imidlertid behov for ytterligere undersøkelser over en lengre tidsperiode, da det tar tid og se resultater av redusert gjødsling og endret drift av arealer.
Forfattere
Alexander Kopatz Rune Andreassen Hans Geir Eiken Siv Aarnes Camilla Tobiassen Rolf Randa Steinar Wikan Snorre HagenSammendrag
Knowledge on the number of female brown bears, especially reproducing females, is important for the wildlife management. One of the largest and densest populations of brown bears in Norway is located in Sør-Varanger, Finnmark, Northern Norway. Observations of females with cubs are reported regularly in the region. Information on the relatedness among individuals is often unknown as well as specifics on the number of reproductions and relatedness among females within this population. We have utilized genetic data originating from feces and hair samples collected in Sør-Varanger in the years 2004-2014 to investigate female brown bear localities. In the same period, personnel from the Norwegian State Nature Inspectorate (SNO) have observed 9 female brown bears with potential female cubs (a priori probability of 0.5). Sampling areas of those female brown bears and their potential offspring showed substantial geographical vicinity suggesting overlapping home ranges. We then calculated the likelihood ratios for these relationships using the forensic software Familias for 18-mother-female cub relationships. For 10 of 18 such relationships, the genetic relationship between mother and female cub were confirmed as their observation in the field was suggestive of. Of the initially observed 9 female bears, 6 have produced 10 female cubs, which here could be confirmed by genetic methods. The remaining 3 females were not excluded to be mothers to their potential cubs, but these relationships cannot be confirmed without additional DNA analyses. Another family relationship could also be confirmed between two observed female bears, but the type of relationship could not be determined.
Sammendrag
I prosjektet er det undersøkt korleis skadebeiting av hjort påverkar avlingsnivå i fulldyrka eng, og ein har sett på korleis intensiv beiting av hjort verkar inn på utgongen av dei viktigaste grasartane i engdyrking på Vestlandet. Av resultata går det fram at det berre er timotei som i vesentleg grad har gått ut, dei andre artane syner liten respons før ved 5. engår. Eit unnatak er engrapp, som har respondert positivt på beiting. Timotei er ein viktig grasart ved fornying av eng for å få høg avling og høgt fôropptak, men arten er lite tolerant for beiting. Gjennomsnittleg årleg utgang av timotei var i den beita delen av feltet 11,5 prosentpoeng, medan den i kontrollfeltet var på 7,5. I den beitepåverka delen av feltet har den årlege utgangen av timotei vore høgst dei tre første engåra, medan den i kontrollrutene har vore høgst i tredje og fjerde engår. Det er difor størst skilnad mellom beita og ubeita ruter i tredje engår. Avlingstapet vart i snitt berekna til 122 FEm/daa ved 1. slått i 2008. Dette tilsvara 20 % reduksjon i haustbar grasavling på grunn av hjortebeiting dette året, eit år med stor normalavling for distriktet. I same området blei det året før målt ei redusert grasavling ved 2. slått på 50 FEm/ daa, noko som utgjorde 13 % av haustbar avling. I prosjektet har ein òg utvikla ein takseringsmetodikk med eit tilhøyrande dataverktøy for å rekne ut avlingstap på eng etter beiting av hjort. Takseringsmetoden har vorte prøvd ut og er gjort tilgjengeleg på Bioforsk sine heimesider og Viltskadesenteret.