Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram.  I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon.  Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.

Sammendrag

Moss vegetation plays an important role as a producer in the early stages of primary succession in the Artic. Some fungi actively attack mosses growing in polar regions. We observed the ecological impact of phytopathogenic fungi in Berentsburg. Longyearbyen and Ny-Ålesund in Svalbard. Many fungal infections were seen in som kinds of moss colonies (Aulacomnium palustre, Sanionia uncinata. Straminergon stramineum and Tomenthypnum nitens), and pathogenic fungi formed moribund patches in the moss carpet. Higher plants and other mosses had invaded in those moribund moss patches. These findings suggest that phytopathologenic fungi play an important role in the pattern of succession in Artic terrestrial ecosystems

Sammendrag

Vern av jordressurser for matproduksjon er en forutsetning for selvforsyningsevnen i land med små arealressurser for jordbruk. Jordressurser som kan nyttes til kornareal har større verdi enn andre jordressurser i Norge. Potensielt kornareal kan estimeres på grunnlag av opplysninger om dyrket og dyrkbar jord i økonomisk kartverk gruppert på klimasoner. Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord til byggegrunn og samferdselsformål kan betraktes som irreversibel omdisponering siden arealene ikke kan brukes til jordbruk senere uten store kostnader. Vi har forutsatt at det kun er denne type omdisponering som påvirker samlet tilgang på dyrket og dyrkbart areal. Det foreligger data om omdisponering av dyrket jord etter 1949 og omdisponering av dyrkbar jord etter 1975. Endringer i arealgrunnlaget for landbruk etter 1949 er presentert ved følgende indikatorer i samsvar med OECDs modell for Påvirkning-Tilstand-Respons: Påvirkningsindikator: " irreversibel omdisponering av dyrket og dyrkbar jord Tilstandsindikatorer: " jordbruksareal per innbygger " dyrket og dyrkbar jord per innbygger " utnyttelsesgrad av jordressurser, definert som forholdet mellom jordbruksareal i drift og totalarealet av dyrket og dyrkbar jord. Etter 1949 har jordbruksareal per innbygger gått ned fra 3,1 til 2,3 dekar, mens arealet av dyrket og dyrkbar jord per innbygger har gått ned fra 6,0 til 4,1 dekar. Irreversibelt omdisponert dyrka og dyrkbar jord, dvs. varig tap av jordressursene, utgjør ca 5 % av de samlede arealene i 1949. Utnyttelsesgraden av jordressurser gikk ned fra 0,52 til 0,46 i perioden 1949 til 1975, men har senere økt til 0,57 i 1999 som en følge av økning i jordbruksareal og irreversibel omdisponering.

Sammendrag

Anthracnose caused by Colletotrichum acutatum J.H. Simmonds was detected in strawberry (Fragaria x ananassa Duch.) for the first time in Norway in 1999. Symptoms were found in greenhouse grown strawberries in the cultivar Korona. The article describes symptoms, identification, fungal characteristiques, and how Koch"s postulate was fulfilled

Sammendrag

To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitetet enn ein sein slått ved same gjødsling. Dette er noko av resultatet som kjem fram i ein ny forsøksserie omkring gjødsling, tal slåttar og beiting på sauebruk som Forsøksringane i Sogn og Fjordane utfører saman med Planteforsk Fureneset fagsenter.

Sammendrag

Polyfage predatorers betydning og levevis som naturlige fiender for skadedyr i jordbrukets kulturlandskap diskuteres. Deres effekt på bladlus i korn og kålfluer i kålvekster blir gjennomgått spesielt. Betydningen av åkerkanter, insektmidler og ulike produksjonssystemer som redusert jordarbeiding og økologisk landbruk blir gjennomgått. Det blir påpekt at det er viktig å se på artsnivå når en skal undersøke ulike faktorers virkning på predatorene, da ulike arter ofte reagerer til dels meget forskjellig på ulike faktorer.