Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus) er begge karanteneskadegjørere som kan gjøre stor skade i en rekke veksthuskulturer av grønnsaker og blomster. De er ikke etablert i Norge.Virusene har samme spredningsmåte, gir ofte like symptomer og omtales derfor her felles som tospovirus.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Rustsoppen Puccinia horiana er årsak til sjukdommen hvit krysantemumrust. Kraftige angrep kan føre til visning av blad og hele planter. Karanteneskadegjøreren er ikke etablert i Norge.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Rustsoppen Puccinia pelargonii-zonalis er årsak til pelargoniumrust. Kraftige angrep kan føre til visning av blad og hele planter. Karanteneskadegjøreren er ikke etablert i Norge.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Mørk ringråte er en farlig sjukdom på potet og andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Karanteneskadegjøreren er ikke påvist i Norge.
Forfattere
Bonsak Hammeraas Arild SlettenSammendrag
Potetcystenematoder, Globodera spp., også kalt PCN, er karanteneskadegjørere som angriper røttene til potet, men også tomat og andre arter innen søtvierfamilien. Angrep kan føre til betydelig avlingstap.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Heksekost er en sjukdom på eple som er forårsaket av bakterien Apple proliferation phytoplasma. Karanteneskadegjøreren er svært vanskelig å bekjempe.
2004
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
Presentation to The African Development Bank Tunis, 2 May 2004
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Humleplanten var tidligere en viktig vekst i norsk landbruk. Den ble brukt i forbindelse med ølbrygging og tekstilproduksjon, og som prydplante. For om lag 200 år siden minket interessen, og nå finnes humlen nesten bare som prydvekst i Norge. Rester av det tidligere mangfoldet holder på å forsvinne. Derfor har Nordisk Genbank støttet arbeidet med å samle inn og beskrive materialet. Det er nå en klonsamling i Finland, Sverige, Danmark og i Norge.
Forfattere
Martha Ebbesvik Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Skøien Johannessen Randi Berland Frøseth Liv Solemdal Jorunn Jarp Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Aim: To investigate the bacteriological quality, and the occurrence of selected pathogenic bacteria from organically grown Iceberg lettuce fertilized with bovine manure in the form of compost, firm manure and slurry in a 2-year field trial. Methods and Results: Samples of soil, fertilizer, fertilized soil, seedlings and lettuce were analysed for aerobic plate counts (APC), thermotolerant coliform bacteria (TCB), Escherichia coli, E. coli O157:H7, Salmonella spp. and Listeria monocytogenes. No difference in bacteriological quality could be shown in lettuce at harvest, however, APC varied significantly from year to year in the study. The various treatments gave significantly different APC and numbers of TCB isolated from fertilized soil. Escherichia coli O157:H7 was isolated from firm manure and slurry, and soils fertilized with the respective fertilizers the second year, but were not recovered from the lettuce. Conclusions: No difference in bacteriological quality could be detected in lettuce at harvest after application of various types of manure-based fertilizers grown under Norwegian conditions. Significance and Impact of the Study: The results may indicate that the use of manure does not have considerable influence on the bacteriological quality of organic lettuce. However, others have suggested that there is a risk by using manure. There is a need for more research in the field.