Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Arguments for developing explicit ways of clarifying the scope of scientific methods are the content of the first paragraph. Then several concepts like phenomenon, parameter and model are defined and discussed. The well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle is then discussed and given a more restrictive interpretation than usual, and the outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The concept of quality of meteorological data is then defined. The main lines of a system for automatic control of hourly data from an automated station network are shortly discussed. An example of the use of the proposed documentation system is presented, and in the last paragraph of the report some explicit recommendations for sets of meta-data connected to exchange of meteorological data between institutions are presented.
Forfattere
May-Guri Saethre Trond HofsvangSammendrag
Timed catches of Cydia pomonella (L.) males in sex pheromone traps were used to investigate the influence of twilight and climatic parameters on the flight activity of the moths at different latitudes. Traps were operated from 15 May until 31 July at several locations between 59ºN and 60ºN in south-eastern Norway, and at Sogndal (61ºN) in western Norway, during 1997-2000. Time and duration of twilights were calculated from May-August for each trap-location, and compared with the activity of C. pomonella. Flight response appeared to be determined by the daily photoperiod, corresponding to time of sunset at the different latitudes involved in the study. This response began about two hours before sunset, and declined around 23:00 and 24:00 hours in the evening, in western and eastern Norway, respectively. Main flight activity in both eastern and western Norway was recorded when temperatures were in the range 10-20 ºC, the relative humidity was above 50 %, and at wind speeds below three m/s at the time of capture. In Norway, light conditions are suitable for C. pomonella flight activity all night long during the entire lifetime of the adult moths. It is concluded that temperature is the limiting factor for flight at high latitudes.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Sammendrag
Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs. Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.
Sammendrag
Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Gustav Fystro Samson ØpstadSammendrag
Cultivation and utilisation of peat soil are connected with several problems related to its high water content, weak soil skeleton, low bearing capacity, poor thermal properties and insufficient soil aeration. The problems have become even more pronounced with the increasing weight of agricultural machinery and more frequent harvesting. Also, peat soil is prone to sinking and disruption by frost. Reduced infiltration makes the most productive grass loose in the competition with other inferior types of grass and weeds. During the period 1978"1995, a long-term field trial was conducted on highly decomposed peat soil in order to investigate the impact of adding mineral materials to improve soil characteristics and increase grass yield. Generally, addition of both shell sand and moraine soil improved the physical properties of the soil and grass production. The first nine years, shell sand (400 m3 ha-1) was most efficient. Thereafter, moraine soil (400 and 800 m3 ha-1) seemed most beneficial. This study indicates that additions of shell sand or moraine soil to peat are appropriate methods to improve and conserve the physical properties and cropping potential of these vulnerable soils.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marit Almvik Jens Kværner Tore Sveistrup Marie-Paule Charnay Pierre BenoitSammendrag
Riktig bruk av plantevernmidler i landbruket er spesielt viktig i kalde, nordlige deler av verden, hvor klimaforholdene ikke er optimale for nedbrytning av restkonsentrasjoner av plantevernmidler i jorda. I Norge er også landbruksarealene ofte små og ligger i nær tilknytning til vannkilder. Plantevernmiddelrester er funnet i overflate-, drens- og grunnvann ved prøvetaking i regi av jordsmonnsovervåkingsprogrammet for Norge (JOVA), som drives av Jordforsk og Planteforsk Plantevernet. De fleste av funnene ligger imidlertid under de tillatte grenseverdier for drikkevann. Det foreligger lite forskningsresultater som beskriver nedbrytningen av plantevernmidler i jord under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av lave temperaturer og fryse-tine prosesser. Laboratorieforsøk viser at nedbrytningen av glyfosat i jord øker med økt generell mikrobiell aktivitet - også ved lave temperaturer og gjennom perioder med skiftende temperatur med frysing og tining av jorda. Jord tatt fra ulike klimatiske soner viser ulik effekt av temperatur på nedbrytningen av glyfosat, noe som trolig henger sammen med forskjeller i det mikrobielle samfunnet i jorda samt forskjeller i biotilgjengeligheten av glyfosat. Under vinterforhold har totalt antall frostfrie dager større betydning for total mengde glyfosat mineralisert, enn hvor hyppig temperatursvingningene forekommer.
Sammendrag
Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i `Korona" jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avlinge i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.