Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p
Forfattere
Line Rosef Liv Guri VelleSammendrag
Jordbrukslandskapet i Noreg har i dei siste åra vore i stor endring grunna høgare krav til produktivitet og effektivisering. Medan produktive områder vert slått saman og drive med høg intensitet, vert tungdrivne og ulønnsame areal liggande brakk. Jordbruksland som ikkje lenger er i bruk, vil etter kvart gro igjen. Desse endringane var bakgrunnen for prosjektet "Landskapspleie med beitedyr", som starta opp i 1999 av Planteforsk Kvithamar Forskingssenter og Planteforsk Fureneset Fagsenter. Hovudmålet med prosjektet var å auke kunnskapen om korleis sau- og storfebeiting skjøttar og påverkar det biologiske mangfaldet i gjengroande område. I 2004 vart det lagt fram ei dr. scient avhandling av Line Rosef, som syner resultata frå prosjektet frå 1999 til 2002. Dette prosjektet vart gjennomført med midlar frå mellom anna Fylkesmannen si landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
In organic farming the nitrogen supply often is the most limiting factor for plant growth. Use of leguminous plants therefore is an important source for extra N and to increase the protein content in the yield. In Norway the most common species for N supply in grassland is red clover. Unfortunately, its persistence is lower than for the sown grasses. Sowing clover into the established grass stand would therefore be of great interest. Different equipment for wet sowing of seeds mixed with farmyard manure to grassland were tried in field experiments and practical meadow management in the years 2002 - 2004.
Sammendrag
In Norway and Finland, strawberry cultivation in greenhouses still is limited. However, interest in strawberry cultivation in greenhouses or under high tunnels is increasing rapidly. Controlled environments offer growers an opportunity to produce strawberries year-round, and specifically, during the off-season (September to June) when Norwegian and Finnish strawberries are not readily available and carry a high price. Work on manipulation of flower induction through temperature and photoperiod fluctuations in Norway and Finland in order to develop out-of-season strawberry production are presented and discussed.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Bård PedersenSammendrag
With the overall aim to analyse and understand spatial dynamics in grass-white clover pastures we have developed a method for mapping plant and soil coverage at exact positions at sequential occasions. The method involves obtaining and processing information from digital colour photographs, and software ("Trifolium.exe") is specially designed for the purpose. The positioning system in two experimental fields, image aquisition, software and initial data processing are presented and evaluated.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Birgitte Henriksen Oleif ElenSammendrag
Soppsprøyting mot sjukdommer i korn er vanlig å utføre omkring aksskyting. Vi har undersøkt hvordan en slik soppsprøyting påvirker innholdet av Fusarium i høsta korn. Vi har også sett på hvorhvidt glyfosatsprøyting om høsten og ugrassprøyting om våren påvirker innholdet av Fusarium i avlingen. Korn fra forsøk med og uten behandling med fungicid, herbicid og glyfosat ble undersøkt for innhold av Fusarium i høsta kornavling i 1996, 1997 og 1998. Det ble funnet signifikant økning i nivået av Fusarium-infeksjon i kornet fra ruter sprøyta med fungicider omkring aksskyting sammenlignet med ruter uten fungicidsprøyting. Det ble ikke funnet effekt på Fusarium i kornavlingen av glyfosatbehandling om høsten eller sprøyting med ugrasmiddel om våren.
Sammendrag
Resultater viser at høsteregimet influerer på kvitkløverens innhold av N om høsten, tapet av N fra stoloner gjennom vinteren, og akkumulasjon av N i nye blad om våren. Resultatene antyder også at N tapt fra kvitkløveren gjennom vinteren kan være svært mobilt.
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .