Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Authors
Tron EidAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Authors
Lars Tørres Havstad Peter StantonAbstract
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Authors
Erik ChristiansenAbstract
Når granbarkbiller angriper et tre, har de med seg blåvedsopper som kan bidra til å drepe trærne. Hvis grana ikke hadde et effektivt forsvar, kunne en håndfull biller ta knekken på et stort tre. Men bartrærne har levd sammen med biller og sopp i 200 millioner år, og har utviklet avanserte forsvarsmekanismer som beskytter dem.
Abstract
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Abstract
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. I tillegg har det vore stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Rogaland og Agder, samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Eit regnskapsmessig prinsipp er endra i driftsgranskingane i 2002: Tidlegare er ubetalt arbeid utførd av slektningar verdsett til tariff og trekt frå driftsoverskotet. Frå og med 2002 er verdien av gåvearbeid ikkje trekt frå driftsoverskotet. Ubetalt arbeid blir no verdsett på lik linje med arbeidet til brukarfamilien, og dette påverkar storleiken på fleire resultatmål. Derfor kan ikkje alle resultata frå driftsgranskingane for 2002 utan vidare samanliknast med tidlegare publiserte tal frå andre år. I dette notatet blir tal for dei siste åtte åra presentert, men da er resultatmåla frå tidlegare år justert etter ny metode. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå fylka Rogaland, Aust-Agder og Vest- Agder. Det deltek omlag 70 bruk frå Rogaland, og 30 bruk frå kvart av Agder-fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i kapittel tre (Trendar og økonomisk utvikling for åra 1995-2002), er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Det vert kvart år skifta ut ein del bruk i driftsgranskingane, men kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. Utskifting av bruk og gardsoverdraging kan likevel gje utslag i enkeltår. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.
Abstract
«Driftsgranskinger i jord – og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca. 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett regnskapsmessig prinsipp er endret i årets utgave av driftsgranskingene: Fra og med regnskapsåret 2002 blir det ikke satt inn verdi på gratisarbeid utført av slektninger. Endringen påvirker størrelsen på flere resultatmål. Derfor kan ikke alle resultater fra driftsgranskingene for 2002 uten videre sammenlignes med tidligere publiserte tall fra andre år. I dette notatet presenteres 5 års tabeller hvor resultatmålene er omregnet etter ny metode. Det er betydelig interesse for lokale tall fra driftsgranskingene. 2002 er femte år driftsgranskingsdata for bruk i Nord-Norge årlig utgis som NILF-notat. En tabellsamling med lokale tall for de siste fem år har en dominerende plass i notatet. Årets notat har et kapittel med de viktigste resultatene fra regnskapene for 2002, og et kapittel om balanseverdier og nettoinvesteringer de ti siste årene. Utvikling i grovfôrproduksjon og ulikheter i avlingsnivå mellom regioner i landsdelen, tas også opp i et kapittel.
Authors
Birger VoldenAbstract
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Abstract
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Abstract
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.