Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Kristin Daugstad Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alexander Kopatz Oddmund Kleven Ilpo Kojola Jouni Aspi Anita J. Norman Göran Spong Niclas Gyllenstrand Love Dalén Ida Marie Luna Fløystad Snorre Hagen Jonas Kindberg Øystein FlagstadSammendrag
Knowledge about the connectivity among natural populations is essential to identify management units for effective conservation actions. Conservation-minded management has led to the recovery of large carnivore populations in northern Europe, possibly restoring connectivity between the two separated, but expanding brown bear (Ursus arctos) populations on the Scandinavian peninsula to the west and Karelia, a part of the large Eurasian population, to the east. The degree of connectivity between these populations has been poorly understood, therefore we investigated the extent of connectivity between the two populations using autosomal microsatellites and Y chromosome haplotypes in 924 male bears (the dispersing sex), sampled during a period of 12 years (2005–2017) across the transborder area where these two populations meet. Our results showed that the two populations are not genetically isolated as reported in earlier studies. We detected recent asymmetrical gene flow at a rate (individuals per generation) of 4.6–5.5 (1%) from Karelia into Scandinavia, whereas the rate was approximately 27.1–34.5 (8%) in the opposite direction. We estimated historical gene flow of effective number of migrants to be between 1.7 and 2.5 between the populations. Analyses of Y chromosome markers supported these results. Successful recovery and expansion of both populations led to the restoration of connectivity, however, it is asymmetric, possibly due to different recovery histories and population densities. By aligning monitoring between neighboring countries, we were able to better understand the biological processes across the relevant spatial scale. Brown bear Genetic structure Male gene flow Microsatellites Migration Recovery Ursus arctos Wildlife monitoring Y chromosome
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Lars Pødenphant Kiær O. Janne Kjønaas Teresa Gómez de la Bárcena Lars Vesterdal Inge Stupak Leena Finér Staffan Jacobson Kestutis Armolaitis Dagnija Lazdina Helena Marta Stefánsdóttir Bjarni D. SigurdssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Over recent decades, climate change has been particularly severe in the Mediterranean basin, where the intensity and frequency of drought events have had a significant effect on tree growth and mortality. In this context, differences in structural and physiological strategies between tree species could help to mitigate the damage inflicted by climate variability and drought events. Here, we used dendroecological approaches to observe common associations (synchrony) between indexed ring width in Pinus pinea and P. pinaster, as a measure of degree of dependence on climate variation or growth sensitivity to climate, as well as to analyze species growth responses to drought events through the Lloret’s indices of resistance, recovery and resilience. Based on data from 75 mixed and pure plots installed in the Northern Plateau of Spain, we used modeling tools to detect the effect of the mixture, along with climate and stand-related variables, on the short-term responses and long-term growth sensitivity to climate. Our results showed a trade-off between resistance and recovery after the drought episodes. In addition, different attributes of tree species, such as age and size as well as stand density seemed to act synergistically and compensate drought stress in different ways. The presence of age and quadratic mean diameter as covariates in the final synchrony model for P. pinaster reflected the influence of other variables as modulators of growth response to climate. Furthermore, differences in growth synchrony in mixed and monospecific composition suggested the existence of interactions between the two species and some degree of temporal niche complementarity. In mixed stands, P. pinaster exhibited a lower sensitivity to climate than in monospecific composition, whereas P. pinea enhanced its resistance to extreme droughts. These results allowed us to identify the species-specific behavior of P. pinea and P. pinaster to mitigate vulnerability to climate-related extremes.
Forfattere
Xiao Huang Hanna Marika Silvennoinen Bjørn Kløve Kristiina Regina Tanka P. Kandel Arndt Piayda Sandhya Karki Poul Erik Lærke Mats HöglindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dina Stober Monika Suškevičs Sebastian Eiter Stefanie Müller Stanislav Martinat Matthias BucheckerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martin Forsius Maximilian Posch Maria Holmberg Jussi Vuorenmaa Sirpa Kleemola Algirdas Augustaitis Burkhard Beudert Witold Bochenek Nicholas Clarke Heleen de Wit Thomas Dirnböck Jane Frey Ulf Grandin Hannele Hakola Johannes Kobler Pavel Krám Antti-Jussi Lindroos Stefan Löfgren Tomasz Pecka Pernilla Rönnback Krzysztof Skotak Józef Szpikowski Liisa Ukonmaanaho Salar Valinia Milan VáňaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Sammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som brukeruteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret. Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster.Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold.Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.