Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Samson Øpstad Arve Aarhus Erling Meisingset Åsmund Austarheim Hans Lauvstad Magnus MoSammendrag
Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.
Sammendrag
I 2008 ble to forsøksfelt etablert i Rinnleiret og Ørin naturreservat i Nord-Trøndelag for å studere metodikk for bekjemping av rynkerose (Rosa rugosa). Oppdragsgiver var Direktoratet for naturforvaltning. Målet med prosjektet var å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse av rynkerosekratt i verneområder. Resultatene viser at tidspunkt for nedkapping og sprøyting er viktig. I forsøket hvor kun mekanisk fjerning av rynkerose ble brukt, viser resultatene at det er nødvendig å rydde krattene flere ganger i løpet av vekstsesongen. Denne rapporten presenterer resultatene etter to år med gjentatte behandlinger og en sluttrevisjon det påfølgende året. Ingen av tiltakene som ble gjennomført i forsøkerutene førte til fullstendig fjerning av rynkerose. To år med kontrolltiltak mot denne arten er for lite og bekjempelsen må følges opp systematisk over flere år dersom en skal lykkes i å fjerne rynkerose fra verdifulle kysthabitater. Det vil kunne gi verdifull tilleggsinformasjon om langtidseffekten av tiltakene dersom et par av de mest lovende behandlingene ble valgt ut for storskala praktisk forsøk.
Sammendrag
I dette prosjektet har Bioforsk Nord Tjøtta prøvd ut Revira Viltstopp som et forebyggende tiltak mot elgpåkjørsler langs jernbanen. Vintersesongen 2009/10 ble produktet prøvd ut på en strekning på 15 km, mellom Harran og Lassemoen. I følge våre resultater ser ikke produktet ut til å ha en ønsket forebyggende effekt i denne sammenheng. Prosjektet ble finansiert av Jernbaneverket.
2009
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tåvær baserer seg på datagrunnlag fra to tidligere feltregistreringer, samt intervju med grunneierne på Tåvær. Under befaringene ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Tåvær har en tydelig inndeling av det gamle innmarks- og utmarksarealet. Åkerlapper og slåttemark var plassert på den nordlige delen av hovedøya, i nærheten av boliger og fjøs. Den gamle innmarka består i dag av mer eller mindre gjengrodde, men artsrike engvegetasjonstyper. Utmarksbeitet var på sørdelen av hovedøya, sør for det store havstrandskomplekset midt på øya. I tillegg benyttet man Burøya i vest og de mange småholmene øst for hovedøya til felles utmarksbeite for sau. Kystlynghei av rikere utforming dominerer i det gamle utmarksbeitearealet. Tåvær er en botanisk perle som er viktig å skjøtte på best mulig måte. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.
Sammendrag
Muddværet ble vegetasjonskartlagt for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er framstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg en artsliste over registrerte planter. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for en senere utarbeiding av en skjøtselsplan for området og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeiding av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde (bl.a. Hatten m.fl. 2007; Hatten & Carlsen 2007a,b).
Sammendrag
Denne utgreiinga gjev ei oversikt over stølsdrifta i Valdres og har sett på kva som skal til for at gardbrukarane vil fortsette med stølsdrift og/eller grunnar til at dei sluttar med stølsdrift. Fokuset er på ”flaskehalsar” for stølsdrift, både innan landbruksdrifta og i eventuelle tilleggsnæringar knytt til stølsdrifta. Metoden er 19 intervju med stølsbrukarar, ansatte på landbrukskontor og prosjektleiarar. Konklusjonen er at det er økonomien i landbruket og i småskala turisme og foredling som er den største trusselen for stølsdrifta. Men det er også andre flaskehalsar, som teknisk standard og mangel på straum som kan gjere fortsatt stølsdrift vanskeleg. Innan småskala turisme har arbeidet med produktutvikling og profesjonalisering eit stykke igjen, men det er på tur. I oppsummeringa trekker me fram nokre moment som det bør fokuserast meir på.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag