Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Landbruknæringens koordinatfestede jordanalyser er en stor datakilde som bør kunne brukes i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet. Denne rapporten undersøker overenstemmelsen mellom næringens jordanalyser og allerede kartlagt areal, og hvordan analysene kan benyttes til å ta raskere, sikrere og mer standardiserte avgjørelser i jordkartleggingen.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Apelsvoll forskningsstasjon ligger i Østre Toten kommune, på vestsiden av Mjøsa. Forskningsstasjonen spiller en viktig rolle for jordbruket i regionen. Gjennom avansert forskning og innovasjon bidrar Apelsvoll til å styrke bærekraft og effektivitet i jordbruket.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Landvik er NIBIOs sydligste forskningsstasjon. Den ligger i Grimstad, i en region som er kjent for å dyrke tidligkulturer av grønnsaker og potet. Stasjonen har stor betydning for bevaring av grønnsaker og bær, samt utvikling av frøproduksjon til blomstereng.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Særheim forskningsstasjon ligger i den fruktbare Jær-regionen, som er kjent for ei moldrik morenejord. Jorda gir gunstige forhold for dyrkning av grønnsaker og grovfôr. På Særheim utføres banebrytende forskning som ikke bare forbedrer avlingene, men også bidrar til bærekraftig landbruksmetoder.
Forfattere
Helene StavSammendrag
NIBIO Tromsø er verdens nordligste forskningsstasjon i jord- og plantekultur. Det er en ledende forskningsinstitusjon som utforsker jordas egenskaper og bærekraft under arktiske forhold. Det er særlig forskning på jordkvalitet og klimaendringer som er NIBIO Tromsøs bidrag for framtidas matproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2024
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartleggingen som er utført i Steinsdalen og Eikedalen i forbindelse med reguleringsplan for fv.49. Resultatene fra denne kartleggingen er brukt for å framskaffe ulike temakart som beskriver jordas agronomiske potensial og utfordringer.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.