Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

To mitigate climate change, several European countries have launched policies to promote the development of a renewable resource-based bioeconomy. These bioeconomy strategies plan to use renewable biological resources, which will increase timber and biomass demands and will potentially conflict with multiple other ecosystem services provided by forests. In addition, these forest ecosystem services (FES) are also influenced by other, different, policy strategies, causing a potential mismatch in proposed management solutions for achieving the different policy goals. We evaluated how Norwegian forests can meet the projected wood and biomass demands from the international market for achieving mitigation targets and at the same time meet nationally determined targets for other FES. Using data from the Norwegian national forest inventory (NFI) we simulated the development of Norwegian forests under different management regimes and defined different forest policy scenarios, according to the most relevant forest policies in Norway: national forest policy (NFS), biodiversity policy (BIOS), and bioeconomy policy (BIES). Finally, through multi-objective optimization, we identified the combination of management regimes matching best with each policy scenario. The results for all scenarios indicated that Norway will be able to satisfy wood demands of up to 17 million m3 in 2093. However, the policy objectives for FES under each scenario caused substantial differences in terms of the management regimes selected. We observed that BIES and NFS resulted in very similar forest management programs in Norway, with a dominance of extensive management regimes. In BIOS there was an increase of set aside areas and continuous cover forestry, which made it more compatible with biodiversity indicators. We also found multiple synergies and trade-offs between the FES, likely influenced by the definition of the policy targets at the national scale.

2022

Sammendrag

The number of people affected by snow avalanches during recreational activities has increased over the recent years. An instrument to reduce these numbers are improved terrain classification systems. One such system is the Avalanche Terrain Exposure Scale (ATES). Forests can provide some protection from avalanches, and information on forest attributes can be incorporated into avalanche hazard models such as the automated ATES model (AutoATES). The objectives of this study were to (i) map forest stem density and canopy-cover based on National Forest Inventory and remote sensing data and, (ii) use these forest attributes as input to the AutoATES model. We predicted stem density and directly calculated canopy-cover in a 20 Mha study area in Norway. The forest attributes were mapped for 16 m × 16 m pixels, which were used as input for the AutoATES model. The uncertainties of the stem number and canopy-cover maps were 30% and 31%, respectively. The overall classification accuracy of 52 ski-touring routes in Western Norway with a total length of 282 km increased from 55% in the model without forest information to 67% when utilizing canopy cover. The F1 score for the three predicted ATES classes improved by 31%, 9%, and 6%.

Sammendrag

Vi gir i den første delen av denne rapporten en oversikt over dagens skogressurser i Norge og den historiske utviklingen tilbake til 1990. Oversiktene er basert på data fra Landsskogtakseringens permanente prøveflater. Vi presenterer arealfordeling av bonitet og skogtyper i ulike hogstklasser, skogvolum og tilvekst, aldersutviklingen i skog, historisk avvirkning, samt omfang av sluttavvirkning i yngre skog de senere årene, her definert som skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Vi dokumenterer også hvor stor andel av skogressursene som står på arealer der det etter sertifiseringsordninger og skoglovgivningen må tas særskilte hensyn ved hogst. I tillegg har vi analysert omfanget av hogst i yngre skog, og som her er definert som avvirkning i skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. I andre halvdel av rapporten presenterer vi 14 forskjellige prognoser for balansekvantum, med ulike forutsetninger med hensyn til økonomisk drivverdig areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats, nedre alder ved sluttavvirkning, og for alternative scenarier for prioritering av arealer ved økning av vern av skog. Varierende skogkulturinnsats hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men større effekt på tilvekst og volumutvikling samt sammensetningen av framtidig hogstkvantum og skogvolum per treslagsgruppe (gran, furu, lauvtrær). Varierende forutsetninger om nedre aldersgrense for sluttavvirkning hadde også effekt på utviklingen av ressursene og på balansekvantumet. Prognosene der inntil 25 prosent av hogstkvantumet fra sluttavvirkning kan hentes i hogstklasse 4 og resten i hogstklasse 5 gav et høyere balansekvantum enn i prognosene der sluttavvirkning tidligst kan gjennomføres når skogen når nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Prognosene uten hogst i hogstklasse 4 gav imidlertid som resultat en større oppbygning av stående volum og tilvekst over tid....

Sammendrag

Aldersfri bonitering er en metode for estimering av bonitet uten bruk av alder på skogen. Metoden er utviklet ved NIBIO i seinere år, og omtalt i tidligere publikasjoner. Vi går her videre i arbeidet med å kvalitetssikre metoden, og vurderer hvilken potensiell anvendelse den kan ha i skogbruket. Samlet sett viser resultatene at aldersfri bonitet har et potensial for å brukes i skogbruk i Norge. Det kan brukes for det første som et alternativ til konvensjonell bonitering i skogbruksplanlegging og på det landsdekkende skogressurskartet SR16, og for det andre som et supplement til konvensjonell bonitet på Landsskogtakseringens felt for å overvåke endringer forårsaket av klimaendringer. I det første tilfellet er fordelen at metoden ikke krever alder som input. En generell fordel er at metoden kan fange opp endringer i bonitet som skyldes endringer i vekstvilkår grunnet for eksempel klimaendringer, og dermed i større grad enn konvensjonell bonitet representere dagens bonitet. Metoden har også den fordelen at den er velegnet for bruk med fjernmåling, og resultatene viser at både enkelttre- og areal-baserte metoder fungerer, og at både laserskanning og stereo flybilder kan brukes.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.

Til dokument

Sammendrag

Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management