Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Maria Åsnes Moan Stefano Puliti Rasmus Astrup Ole Martin Bollandsås Terje Gobakken Maciej Wielgosz Hans Ole Ørka Lennart NoordermeerSammendrag
Abstract The site index (SI) describes a site’s potential to produce wood volume. Accurate information on SI in young forests is essential for planning thinning operations and projecting future growth and yield. For tree species that form annual branch whorls, information on interwhorl distances along the stem may be used to determine the SI in young forests. Branch whorls, and consequently tree height growth trajectories, can be detected automatically using deep learning on very dense laser scanning data. In the current study, we demonstrate this approach in a case study in a young Norway spruce forest. We trained a pose estimation Convolutional Neural Network and detected branch whorls of 97 dominant trees in 54 plots scanned with mobile laser scanning data. We predicted SI determined from detected branch whorls in three different sections of each tree, selected in the stem height range between 2.5 and 8 m: all whorls, the lowest six whorls, and whorls selected with an automatic selection procedure. We compared the obtained SI to the SI determined from field-measured branch whorls. Obtained values of precision, recall, and F1 score for the branch whorl detection were 0.66, 0.58, and 0.62, respectively. Values of root mean square error and mean differences between reference and predicted SI ranged between 19.8%–20.9% and −3.6%–4.0%, respectively. Although the tested approach showed potential for SI determination in young forests, the obtained errors were large. This was due to detection errors and high sensitivity to small changes in height increment. These issues highlight the need for further research to improve branch whorl detection accuracy and address challenges associated with determining the SI in young forests.
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Sammendrag
Landsskogtakseringen er et omfattende og landsdekkende informasjonssystem for skog basert på utvalgskartlegging. Man skal gjennom Landsskogtakseringen få fram viktige utviklingstrekk ved våre skoger, og dekke samfunnets behov for ressurs- og miljøinformasjon om skog. Utvalgskartlegging av ressurs- og miljødata har ulike formål: • Dokumentere omfanget av skogressursene, f. eks. arealfordeling, tømmervolum og treslagsfordeling • Dokumentere hvordan ressursene endrer seg over tid, f. eks. endringer av arealtilstand, tilvekst og avgang av trevirke osv. Eksempel, • Dokumentere hvordan arealbruken påvirker skogens økosystem, og kulturlandskapet. • Registrere langsiktige endringer som skyldes ytre påvirkning
Forfattere
Marius Hauglin Ulrika Jansson Asplund Marie-Claude Jutras-Perreault Olav Skarpaas Victor Strimbu Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Julius Wold Hans Ole ØrkaSammendrag
Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,
Sammendrag
Den ekstensive overvåkingen av epifytter på bjørk ble påbegynt i 1992, da som en del av TOV programmet. Denne overvåkingen ble videreført i 2024. Dette var andre gang registreringen ble gjennomført etter at det ble foretatt et nytt utvalg av prøveflater før feltsesongen i 2019. Forekomst av utvalgte lavarter ble registrert for hver centimeter rundt omkretsen på totalt 312 trær. Registreringene ble gjort på høydene 120, 135 og 150 cm. Dekningsprosent for de utvalgte lavartene ble beregnet for alle sesonger og analyse av endring ble gjennomført for feltsesongene 2019 og 2024, der hvor utvalget var det samme. Resultatene viste en økning i dekningen av både bladlav og busklav, mens det for skorpelav ble observert en nedgang. Klimatiske endringer slik som lengre vekstsesong og høyere temperaturer, samt regionalt nitrogennedfall kan være viktige bidragsytere til endret dekningsprosent.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Ragnhild Owren Ingvild Byskov Britta Marian Hoem Julien Jabot Hans H. Kolhus Elise Grieg Jakob Sandven Kathrine Loe Bjønness Trude Melby Bothner Mona Irene Andersen Engedal Eirik Knutsen Lene Skyrudsmoen Berit Storbråten Kristina Vikesund Evan Hart Ana Aza Gry Alfredsen Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Rune Eriksen Katharina Hobrak Christian Wilhelm Mohr Christophe Moni Gunnhild SøgaardRedaktører
Ingeborg RønningSammendrag
Norwegian greenhouse gas emission 1990-2023, report to the UN
Forfattere
Arnt Kristian Gjertsen Knut Bjørkelo Carl William Lund Torgeir Ferdinand Klingenberg Marius Hauglin Helga Sofie Gisholt Jønland Ole Christian Kjekshus Jonathan RizziSammendrag
Rapporten omhandler utviklingen av en felles skogmaske for Norge gjennom inte-grasjon av ulike datakilder og metoder. Målet er å forbedre skogkartlegging for forvaltning og planleg-ging. Datagrunnlaget inkluderer satellittbilder, høydedata og eksisterende kart, mens analysen bygger på objektorientert bildeanalyse og segmentering av trekroner og skogområder. Resultatene viser høy nøyaktighet i tredeteksjon, men utfordringer knyttet til kanttreff, kraftlinjer og steinformasjoner kan føre til feilklassifisering.
Forfattere
Lennart Noordermeer Terje Gobakken Johannes Breidenbach Rune Eriksen Erik Næsset Hans Ole Ørka Ole Martin BollandsåsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag