Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
I en sammenstilt studie har økologisk drevne mjølkebruk lavere klimagassutslipp per kg produsert mjølk og kjøtt. Imidlertid har økologisk produksjon større arealbehov per produsert enhet
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The study focuses on ecosystem services, historical aspects, and natural diversity. Specifically, it assesses possible proxies for investigating a set of cultural ecosystem services from the Norwegian agricultural landscape. Agricultural areas on the Norwegian land cover map surrounded by a 100 m wide buffer zone were analyzed for recorded historical buildings, cultural heritage sites, red-listed vascular plant species (defined as being at varying degrees at risk of extinction), and red-listed nature types (defined as endangered or vulnerable). The results indicate significant contributions from agricultural landscapes with respect to historical buildings, cultural heritage sites, and red-listed plant species. Regarding red-listed nature types, the contributions were diverse. The ecosystem proxies investigated showed increasing distribution trends with increasing proportions of agricultural landscapes in the spatial units, with a sharp increase with smaller area sizes. However, for cultural heritage sites the trend was different when the proportion of the agricultural landscape was below 25%; it showed a very slow increase. In conclusion, the study highlights the agricultural landscape’s diverse contributions to the investigated ecosystem services in Norway, prompting the need for further research on additional ecosystem services to ensure the continued delivery of environmental and social well-being.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andreas Hagemann Marianne Nymark Rasa Slizyte Søren Krogh Jensen Gry Alfredsen Revilija Mozuraityte Jakob Irgens Blakstad Nada Ahmed Dhaoui Mie Bue Gjeten Franciska Senta Steinhoff Kyla Zatti Egil Petter StræteSammendrag
Poster Presentation
Forfattere
Thomas Georges A Bawin Marte Marie Fossum Ranvik Marius Dobbe Klemetsen Sigridur Dalmannsdottir Eglė Norkevičienė Rita Armonienė Erik Alexandersson Sajeevan Sivarajan Laura JaakolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aasim M. Ali Are Sæle Bruvold Astrid Solvåg Nesse Charlotte L. Nakken Roland Peter Kallenborn Monica Sanden Christopher P. Higgins Stig ValdersnesSammendrag
To achieve a circular bioeconomy, nutrients within residues such as food waste (FW) and sewage sludge (SS) must be recycled to e.g., food production. However, these biowastes often contain numerous contaminants which are recycled alongside the nutrients. Identifying these contaminants is crucial to prevent potential harmful effects when residues from circular processes, including biogas digestates, are utilized as fertilizers or soil amendments in agriculture. In this study, suspect and nontarget screening was used to comprehensively assess contaminants of emerging concern (CECs) and their transformation products (TPs) in biogas digestates derived from FW and SS. A total of 133 CECs and five TPs were tentatively identified, including 61 pharmaceuticals and personal care products (PPCPs), eight pesticides, and 64 industrial chemicals, with 44 of these CECs confirmed using analytical standards. Concentrations ranged from low μg kg−1 dry matter (DM) to several hundred mg kg−1 DM. SS based digestates were found to be more heavily contaminated with industrial chemicals and PPCPs, while FW based digestates contained higher levels of pesticides. These findings highlight the importance of stringent contaminant surveillance to ensure the safe agricultural application of biogas digestates and to mitigate potential risks associated with the recycling of organic residues.
Forfattere
Katherine Mary Dunlop André Frainer Karl Øystein Gjelland Bror Mathias Bonde Antii Eloranta Rune Muladal Jenny Lovisa Alexandra Jensen Hallvard JensenSammendrag
Get ready for the 2025 pink salmon run when locals and fishing associations will trap as many pink salmon as possible before they enter northern Norway’s rivers! The media will be out in force too, describing how pink salmon threaten northern coastal ecosystems. But how much do we really know?
Forfattere
Rannveig Margrete Jacobsen Mathias Andreasen Marie Louise Davey Anders Endrestøl Frode Fossøy Jostein Gohli Jennifer Eve Hansen Ida Marielle Mienna Heidi Solstad Jens ÅströmSammendrag
Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gohli, J., Hansen, J.E., Mienna, I.M., Solstad, H. & Åström, J. 2025. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2025, videreutvikling ruteutvalg og analyser av data fra tidligere år. NINA Rapport 2692. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter med negative effekter for natur og samfunn kan koste milliarder i skadevirkning og bekjempelseskostnader, og er en av de største truslene mot biologisk mangfold globalt. Tidlig oppdagelse og rask respons er ansett som en av de viktigste forvaltningsstrategiene mot fremmede arter. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter krever artskartlegging. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har derfor gjennomført det åttende året med kartlegging for overvåking av landlevende fremmede arter av karplanter, insekter og andre leddyr i norsk natur i Sørøst-Norge i 2025, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Kartleggingen ble utført i 25 ruter på 250 × 250 meter, valgt ut i områder med høy sannsynlighet for forekomst av fremmede arter. Karplanter ble kartlagt i rutene i september, mens insekter og andre leddyr ble samlet med en malaisefelle per rute. Malaisefella ble satt opp i juni og tatt ned i oktober, med totalt fire tømminger. Malaisefellefangsten ble identifisert med DNA-metastrekkoding, og resultatene vil bli publisert i en egen datarapport når de er klare. Det ble kartlagt 180 fremmede arter karplanter i 2025, hvorav 36 ble vurdert til å være i tidlig etableringsfase (etableringsklasse C0, C1 og C2 i henhold til Fremmedartslista). Av de fremmede planteartene i tidlig etableringsklasse har vi vurdert at seks av disse kan bli problematiske arter i norsk natur grunnet mulige negative effekter. I tillegg til den regelmessige overvåkingen ble enkelte aspekter ved prosjektet videreutviklet. For å danne et grunnlag for framtidig ruteutvalg ble det utviklet prediksjonsmodeller for forekomst av fremmede planter og leddyr i tidlig etableringsfase. Modellene ble basert på data samlet inn i «Tidlig varsling»-prosjektet i perioden 2019–2024, samt supplerende data fra Artskart, GBIF og Norsk insektovervåking. Det ble brukt ensemblemodeller med fire ulike modelltyper, og flere ulike kartlag ble brukt til å innhente forklaringsvariabler for infrastruktur, arealdekke, vegetasjon og klima. Resultatene fra ensemblemodellene for planter og insekter ble kombinert for å gi forslag til framtidige overvåkingsruter, med høyere vekting for plantemodellen grunnet bedre datagrunnlag. Vi anbefaler at man bruker prediksjonene fra disse modellene til å lage et grunnlag for ruteutvalg, som deretter vurderes nærmere av eksperter på fremmede arter planter og insekter som gjør et endelig ruteutvalg. Data fra DNA-metastrekkoding av leddyr innsamlet i «Tidlig varsling»-prosjektet i perioden 2019–2024 ble analysert for å videreutvikle protokollen for filtrering og kategorisering av «potensielt nye fremmede arter». For insekter og andre leddyr er det en utfordring å vite hvorvidt arter som ikke tidligere er registrert i Norge er nye fremmede arter, eller stedegne arter som ikke har blitt oppdaget før. Grovsortering av artslista fra DNA-metastrekkoding har tidligere resultert i 111 arter kategorisert som «potensielt nye fremmede arter», men data fra Norsk insektovervåking som viser at flere av disse artene har en stor utbredelse i landet indikerer at dersom de i det hele tatt er fremmede arter, så er de i alle fall ikke i tidlig etableringsfase. Ved å kombinere data fra Norsk insektovervåking og «Tidlig varsling» har vi utviklet flere kriterier for «nye fremmede arter leddyr i tidlig etableringsfase», deriblant maksimal utbredelse og antall haplotyper. Dette resulterte i en liste på kun 11 arter som kan prioriteres høyest for videre undersøkelser. Til slutt diskuterer vi muligheten for å inkludere fremmede sopparter i overvåkingen ved DNA-metastrekkoding av jordprøver, og hvordan data fra «Tidlig varsling» kan si noe om introduksjons- og etableringsrate for fremmede arter. Vi anbefaler at indikatorer basert på data fra «Tidlig varsling»-prosjektet utvikles til rammeverket for evaluering av tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige organismer.