Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Ulrika Jansson Asplund Damian Petkovic Karlsen Anne Krag Brysting Rune Halvorsen Håvard Kauserud O. Janne Kjønaas Johan AsplundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ming Yu Sebastian Kepfer-Rojas Yamina Micaela Rosas Teresa Gómez de la Bárcena Inger Kappel Schmidt Per Gundersen Ludovica D'Imperio Carsten W. Mueller Lars VesterdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 310 prøver vurdert i 2025, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Et tilfeldig utvalg på 50 prøver ble kontrollert ved hjelp av PCR, og alle disse testene var også negative. Resultatene fra 2025 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Forfattere
L. Duncanson P. M. Montesano A. Neuenschwander A. Zarringhalam N. Thomas D. M. Minor M. A. Wulder J. C. White E. Guenther T. Feng V. Leitold S. Hancock J. Armston Stefano Puliti A. I. Mandel S. Shah C. Silva M. Purslow J. Bruening Johannes Breidenbach Erik Næsset Svetlana Saarela N. Hunka J. R. Kellner S. P. Healey D. Schepaschenko J. Wallerman C. S. R. Neigh N. Carvalhais R. DubayahSammendrag
Forest aboveground biomass Density (AGBD) maps provide important constraints on climate and carbon cycle models and enable the long-term monitoring of carbon stocks. NASA's latest spaceborne lidar instruments provide unprecedented observations of forest structure that are used to compile spatially continuous, locally trained maps of circa 2020 AGB density and stock. To address a geographical limitation of the International Space Station deployed GEDI instrument, herein we map high northern latitude forests with a fusion of NASA's ICESat-2 mission, Harmonized Landsat Sentinel-2 (HLS), and Copernicus GLO-30 topographic data. We report a domain-wide estimate for boreal forests of 72.96 +/− 0.61 Pg AGB. Combining these maps with those of tropical and temperate forests from GEDI products provides a global estimate of 2020 biomass stocks of 593.49 +/− 11.47 Pg AGB. We analyze biomass means and totals across the boreal domain in different land cover types, slope classes, and ecoregions. We compare these products to national estimates of AGB stocks for high latitude countries, finding good general agreement between national reports and EO-based estimates, particularly for countries with robust National Forest Inventories (NFIs) and boreal forests, while underestimation of high AGBD in tall, dense forests remains a challenge for AGBD mapping. Satellite products can be used to support wide area estimation of aboveground biomass, and the maps described here provide insights into carbon stocks, patterns, and dynamics at scales relevant to forest management. These open access data products serve as a baseline to assess future changes associated with drought, fire, insects, deforestation, and degradation.
Forfattere
José Luís Trevizan Chiomento Nícolas Alberton Mandelli Ana Júlia Schroeder Ely Matheus Welter Henrique Didó Maria Antônia Lacourt Oliveira Bruna Jirkowski Francisco Wilson Reichert Junior Mateus Possebon Bortoluzzi Rafael Rieder Thomas dos Santos Trentin Anita SønstebySammendrag
This study investigated the effect of arbuscular mycorrhizal fungi (AMF), Trichoderma harzianum, and their combinations on yield and quality of strawberry fruits in a soilless cultivation system. Six treatments were applied, control (no biostimulants), T. harzianum (TH), Claroideoglomus etunicatum (CE), a multispecies mycorrhizal community (IP CS), TH + CE, and TH + IP CS, arranged in a randomized block design with four replicates. While total fruit yield was not significantly affected, the application of T. harzianum, either alone or in combination with AMF, enhanced cumulative fruit production. The use of C. etunicatum improved sugar content and the sugar/acid ratio by 28% and 31%, respectively, compared to the control. Biostimulant treatments also increased total phytochemical content, particularly with the multispecies inoculant IP CS (increased anthocyanin content by 39% compared to the control) and the combinations TH + CE (flavonoid content 41% higher than the control) and TH + IP CS (flavonoid content 39% higher than the control). Multivariate analysis grouped the treatments into two groups, with the control (no biostimulants) forming a distinct group. In conclusion, biostimulation of ‘San Andreas’ strawberry plants improved fruit quality without significantly increasing yield. The combined use of AMF and T. harzianum is proposed as a sustainable strategy for enhancing fruit quality in soilless strawberry cultivation systems.