Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Authors
Stein Michael TomterAbstract
Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.
Authors
Stein Michael TomterAbstract
Av det totale skogarealet i Norge ligger cirka 6,5 prosent innenfor de ulike kategoriene av vern, derav 4,5 prosent innenfor naturreservater og nasjonalparker. For produktiv skog er andelene noe lavere. Utviklingen siden 1990 viser en mangedobling av arealet vernet skog i alle kategorier. Særlig har økningen vært betydelig etter år 2000.
Professional article – Skogens klimagassregnskap
Gunnhild Søgaard, Johannes Breidenbach, Aaron Smith
Abstract
Skog er en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som lager og som opptaker av karbon fra atmosfæren. Norge rapporterer årlig utslipp og opptak av klimagasser i skog til FNs klimakonvensjon, samt til Kyotoprotokollen. Skog rapporteres under landsektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF). I 2015 var netto-opptaket i skog 29,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 53,9 millioner tonn. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.
Authors
Ivar GjerdeAbstract
På grunn av store begrensninger i tolkningsmulighetene i dag, anbefales det ikke å benytte tall avledet fra norsk rødliste som indikator for utviklingen av miljøtilstanden i skog.
Authors
Stein Michael TomterAbstract
Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog skal derfor forvaltes på en særskilt måte, noe som er nedfelt i skoglovgivningen. Vernskogarealet er estimert med utgangspunkt i ulike typer data, og beregningene indikerer at det utgjør vel en tredjedel av det totale skogarealet i Norge.
Authors
Stein Michael TomterAbstract
I 2014 ble det gjennom Landsskogtakseringen registrert 190 000 hektar skog av såkalt naturskogkarakter. Cirka 60 prosent av dette arealet er bartredominert, og de største arealene ligger i Telemark, Nordland og Nord-Trøndelag. Fortolkingen av begrepet "naturskog" varierer sterkt både mellom ulike interessegrupper og ulike land.
Authors
Stein Michael TomterAbstract
Stående volum av skogen i Norge, med bark, er på over 1,1 milliard kubikkmeter. De dominerende treslagene, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av dette. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På samme måte som for gran og furu har volumet av lauvtrær økt i perioden 1990–2014. Osp og gråor, som er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, har økt med 50–60 prosent i volum.
Authors
Eirik NordhagenAbstract
Den totale energibruken i Norge utgjorde 215 TWh i 2016. Av dette utgjorde energiforbruket av ved i husholdninger og fritidshus om lag 5,7 TWh. Ved utgjør om lag halvparten av det totale forbruket av bioenergi. Forbruket av ved avhenger av vintertemperatur. Mange husholdninger har installert varmepumper, og forbruket av ved har falt noe de siste årene. Samtidig har nye energieffektive vedovner og godt isolerte hus ført til mindre behov for store mengder fyringsved.
Abstract
Det er i dag omkring 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds-og bruksnummer.
Authors
Stein Michael Tomter Ole RisbølAbstract
Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nyere metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.