Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Utrangerte verpehøner utnyttes i dag i liten grad til mat eller fôr. Størsteparten av denne ressursen, som kunne vært en råvare for framstilling av ingredienser til fôr, blir destruert. Denne rapporten gjennomgår gjeldende fôrlovverk og kommende lover med relevans for denne råvaren. Animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum er delt inn i 3 riskokategorier der kategori 1 er materiale med høyest risko for dyre- og folkehelse. I Norge er det ingen anlegg som mottar kategori 2 materiale, noe som medfører at høner kun er aktuelle til fôrproduksjon dersom de faller innenfor kategori 3 (godkjent til mat). Den uløselige restfraksjonen etter hydrolyse av hele høner godkjent til mat er aktuelt som fôr til enamaga dyr, kjøttspisende kjæledyr, pelsdyr og fisk. Analyser av in vitro fordøyelighet med pepsin har vist at syrebehandling ga den beste fordøyeligheten. Aminosyresammensetningen i hydrolysesedimenter viste seg å være godt egnet til kattefôr. Ved bruk som fôr til svin eller laks er det behov for å supplementere med metionin+cystin. Enzymatisk hydrolyse med kommersielle enzymer er en metode som gir sedimenter med god fôrverdi i tillegg til at oljefraksjonen og lettløselige hydrolysater er høyverdige produkter til matindustrien.
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg problemstillinger knyttet til analyse av mikroplast i prøver med høyt innhold av organisk materiale. Bioresten fra storskala biogassanlegg benyttes til produksjon av biogjødsel. Biogjødsel er næringsrik gjødsel, ettertraktet i jordbruksnæringen. En andel av plastmaterialer ført inn i biogassanleggene, ender opp i biogjødselen som mikroplast. Det er derfor behov for kvalitativ og kvantitativ bestemmelse av plastmaterialer i biogjødselen. Målet for studiet var å prøve ut metoder for kvalitativ og kvantitativ analyse av mikroplast i organisk avfall. I studiet ble tre metoder for prøveopparbeidelse til analyse av mikroplast gjennom kjemisk fordøying, sammenliknet. Metodene som ble testet var: I) Oppløsning av organisk materiale i en løsning av NaOH:CO(NH2)2:CH4N2S, etterfulgt av våt oksidasjon med 33% H2O2. II) II) Oppløsning av organisk materiale i en løsning av 10M NaOH, etterfulgt av våt oksidasjon med 33% H2O2. III) III) Våt oksidasjon med 33% H2O2 tilsatt Fe(II)-katalysator. Et batchforsøkt ble benyttet for å studere hvordan ulike trinn i ved biogassproduksjonsanleggene påvirker plastmaterialene ført inn i anlegget, som en del av biomassen. Plastmaterialet fra matavfallsposen benyttet til innhenting av matavfall i Oslo-området, ble tilsatt til en biomasse av syntetisk matavfall. Plasten ble så undersøkt for endringer av fysisk struktur og kjemisk signatur, etter å ha gjennomgått behandlinger tilsvarende biomasseproduksjonsprosessen ved ett storskala biogassanlegg. Analysen av mikroplast ble utført ved skanning-elektronmikroskop (SEM) og simultan termisk analyse med fouriertransformert infrarød spektroskopi (STA/FTIR). I tillegg til batchforsøket ble mikroplast analysert i prøver av fast og flytende biogjødsel, fra Lindum og Romerike biogassanlegg. Studiet har vist at det er mulig å bestemme hvilke plastmaterialer som er tilstede i en prøve av substrat, biorest eller biogjødsel etter kjemisk fordøying, ved bruk av analyseprinsippet STA/FTIR. Metoden for kjemisk fordøying testet i dette studiet, viste seg egnet for å oppkonsentrere plastmaterialene fra en kompleks prøvematriks. Videre utvikling av metode for kjemisk fordøying, vil være nødvendig for å utarbeide en standardisert prosedyre for analyse av mikroplast i komplekse prøvematrikser, som biogjødsel. Studiet viser også at det er behov for et komplett FTIR-biblioteker, for å kunne presist identifisere og deretter kvantifiserte mengden plastmateriale i prøvematerialet.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten greier ut om økonomisk optimal hogstmodenhetsalder for norsk skog.
Forfattere
Arne Bardalen Synnøve Rivedal Anders Aune Adam O`Toole Finn Walland Hanna Marika Silvennoinen Ievina Sturite Frederik Bøe Daniel Rasse Ivar Pettersen Lillian ØygardenSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag