Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Kristin Sørheim Johan Barstad Ildri Kristine Bergslid Annik Magerholm Fet Bjørn Egil Flø Unni Støbet Lande Liv Solemdal Håvard Steinshamn Liv Guri VelleSammendrag
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Forfattere
Hege Divon Lise Bøe Martha Tveit Sonja KlemsdalSammendrag
Fusarium langsethiae is one of the common Fusarium species infecting small grain cereals in the Nordic region and the UK. It is usually described as a weak pathogen, and with a strong preference for oats, although no studies have yet addressed the explanations for this at the microscopic level. Using microscope techniques we have studied the early steps of colonization of oat and wheat grain by F. langsethiae particularly addressing the role of pollen in the infection process and the fungal ability to penetrate plant cell wall. The aim was to better understand its non-aggressive colonization picture and why oat is preferred over wheat as a host. Spray inoculated oat and wheat plants were scored for fungal progression at 3, 6, 10 and 14 days post inoculation (dpi) using light microscopy and scanning electron microscopy (SEM). Fungal hyphae entered the grain at the apex, or along the sides in the overlapping zone between palea wings and lemma, then spread basipetally and laterally, with a clear directional growth towards the caryopsis. Hyphal growth was clearly aided by the presence of pollen. On oat proliferating hyphae developed a variety of penetration structures on all internal surfaces. F. langsethiae infection on wheat progressed along the same routes, however slower and overall with less hyphal mass. Interestingly, hyphae closely associated to the wheat caryopsis seemed to undergo degradation, and profuse conidiation was observed at 14 dpi. Explanations for the differences in F. langsethiae colonization of oat versus wheat are suggested in light of the results.
Sammendrag
The belowground environment is heterogeneous and complex at fine spatial scales. Physical structures, biotic components and abiotic conditions create a patchwork mosaic of potential niches for microbes. Questions remain about mechanisms and patterns of community assembly belowground, including: Do fungal and bacterial communities assemble differently? How do microbes reach the roots of host plants? Within a 4 m2 plot in alpine vegetation, high throughput sequencing of the 16S (bacteria) and ITS1 (fungal) ribosomal RNA genes was used to characterise microbial community composition in roots and adjacent soil of a viviparous host plant (Bistorta vivipara). At fine spatial scales, beta-diversity patterns in belowground bacterial and fungal communities were consistent, although compositional change was greater in bacteria than fungi. Spatial structure and distance-decay relationships were also similar for bacteria and fungi, with significant spatial structure detected at <50 cm among root- but not soil-associated microbes. Recruitment of root microbes from the soil community appeared limited at this sampling and sequencing depth. Possible explanations for this include recruitment from low-abundance populations of soil microbes, active recruitment from neighbouring plants and/or vertical transmission of symbionts to new clones, suggesting varied methods of microbial community assembly for viviparous plants. Our results suggest that even at relatively small spatial scales, deterministic processes play a significant role in belowground microbial community structure and assembly.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mariosimone Zoccali Daniele Giuffrida Fabio Salafia Carmen Socaciu Kari Skjånes Paola Dugo Luigi MondelloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mohammad Ramin Marcia Franco Michael Roleda Inga Marie Aasen Mårten Hetta Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag